Den lange veien jeg ikke lenger går

For noen uker siden satte jeg meg ned med Hedda. Hun ville snakke med meg om noe vi deler. En litt lenger vei til Ønskebarnet enn de fleste har. Og selv om jeg har lagt den delen av livet bak meg, så slutter den ikke å være helt spesiell for det. For jeg har gått av den veien for flere år siden, men mange går den fortsatt. Den lange veien som føles så intens – og ganske ensom.

Jeg tenker ikke så ofte på hvordan det var. Eller hva jeg tenkte og følte. Jeg kjenner meg ikke lenger midt oppe i et miljø av prøvere over hele landet. Jeg følger ikke så mange og har kontakt med enda færre. Jeg snakker stort sett veldig lite om det og tenker vel kanskje at det er på vei til å gli litt bort. Men noen ganger dukker det opp. Som når noen er inne i de siste ukene før Ønskebarnet kommer eller noen foreslår nok en innstramming på lover og regler, hindrer en utvikling eller tar tilbake noe som en gang ble lovt.

Jeg tenker mange ganger på de som skal begynne på veien sin. De som skal prøve å finne ut av alt rundt; alle smarte løsninger, ting man bør spørre om eller hva man kan forvente. Jeg tenker på de som kommer inn i dette med et nærmest uskyldsrent sinn og forventningsfulle øyne. Det spente blikket som kanskje snart slukner litt etter litt.

Det finnes fortsatt mange tabuer rundt prøverørslivet. Mange tør ikke snakke høyt om hvordan de har det, hverken under prøving eller om de blir gravide. Man føler man skylder samfunnet å holde hodet høyt hevet. At de andre prøverne fortjener at du ikke klager om du endelig kommer i mål.

Men blir en annens sorg noe lettere å bære om du tier om de opplevelsene du har?

Hverken Hedda eller jeg tror det. Vi tror det er viktig å vise at et risikosvangerskap eller sinnsyk kvalme ikke blir noe lettere av at man endelig har blitt gravid. Vi tror ikke det blir noe lettere å være ufrivillig barnløs om andre holder egen glede inne. Ingen kan skånes for de realitetene livet gir, vi kan bare lære å bære dem. Og kanskje kan vi bære bedre sammen, men kun om alle får leve sine egne liv fullt ut.

Hvis du vil høre hele samtalen til Hedda og meg, så søker du opp episode ti av «Barn ønskes» i iTunes, på Spotify eller en podcastapp du bruker.

Hvis du vil få med deg litt av alt som skjer i hverdagen min, bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *