Jeg går fra rom til rom. Noterer meg hva som mangler, ser på rekkefølgen av det som må gjøres. Jeg prøver å huske hva elektrikeren sa og hva rørleggeren trenger. Jeg tenker på farger og ser for meg møbler. Jeg teller uttak til stikkontakter og snur meg rundt igjen. Jeg pusser opp døgnet rundt – uten å løfte en finger!

Jeg ser på klokka for endte gang. 01.37. Det er tre timer siden jeg la meg. Så langt har jeg ikke sovet ett sekund. Det surrer og går i hjernen, jeg klarer ikke skrive, klarer ikke jobbe. Det er helt stopp på alle kanter bortsett fra i huset og jeg føler at jeg løper etter alt som skal gjøres og alt som skal skje. Jeg sovner stående under kveldsstellet og jeg finner ikke ro i sofaen. Jeg lever i en merkelig unntakstilstand der jeg bekymrer meg for absolutt alt og føler meg totalt strippet for kontroll og oversikt.

Og jeg er ikke noe god på å ikke ha kontroll. Jeg er ikke noe god på å ikke bidra selv eller bli satt på sidelinjen. Jeg vil ikke være statist i det som er den største husprosessen jeg noen gang kommer til å være med på, samtidig som vi ikke har mulighet over hodet til å bidra mer enn vi gjør akkurat nå. For jeg er innkjøpsassistent og prosjektassistent. Hver gang jeg er innom huset tar det minimum en time å svare på alle spørsmål, og jeg har gjort ting de siste ukene som jeg aldri hadde tenkt at jeg noen gang skulle gjøre. Pipeinspeksjon for eksempel. Eller nettshopping av loftsluke…

Heldigvis er ikke dette for resten av livet. Vi er midt i den mest hektiske perioden akkurat nå. Dagene der alle valg skal tas, og det for ting som skal være sånn i veldig mange år til. Det er bare å stålsette seg, ta fart og puste helt ned i magen.

Og kanskje jeg skal unne meg et varmt bad før leggetid i dag… Kan være det vil hjelpe litt!

Hvis du vil få med deg alt på veien til drømmehjemmet og alt annet som skjer i hverdagen, bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!