Så er vi her igjen da, Erna. Du og jeg. Og en hel del fler. Ja faktisk tror jeg vi er enda flere nå enn vi var i 2014. Tenk det. Vi er enda fler som reagerer med harme og vanntro når du sitter på din høye hest og legger egen makt ut på anbud. Vet du hva – vi vil ikke ta i mot denne gangen heller! Vi vil ikke være esset du hiver for å dra inn makta nok en gang.

For at en høyreorientert regjering tar valg som for mange av oss gir et gufs av svunnen tid og gamle holdninger, er strengt tatt ikke så overraskende. At man kan ane en snikende vridning mot en mer konservativ og amerikanisert politikk er skremmende for mange, men ikke stort mer enn man kunne forvente. Men at du, som en kvinnelig statsminister i et land du liker å hevde er meget likestilt, for andre gang legger kvinners rettigheter på forhandlingsbordet for forsvare din posisjon – det er så uforståelig og ufattelig at jeg ikke har ord!

At du og dine meningsfeller gjemmer dere bak spekulativ ordbruk som «Downs-paragrafen» og «sorteringssamfunnet» viser med enorm tydelighet hvor skruppelløse dere er i jakten på posisjon. At du har en helseminister som mener å kunne forstå hvordan de med en diagnose føler det å ikke være ønsket i samfunnet på bakgrunn av sin egen legning, er så bak mål at jeg ikke finner ord. I sin iver etter å forsvare sitt forvaklede syn på hvem abortloven er for, klarer han jaggu å gjøre homofili til en diagnose!

Og med sitt angrep mot abortloven slik den står i dag, åpner Erna og Bent opp døra for det virkelig likestilte Norge. Med sin degradering av kvinners muligheter til å styre over egen kropp kan det se ut som de samtidig legitimerer et middelaldersk kvinnesyn som ikke hører hjemme i noen krok av dagens samfunn. Men det lever. I aller beste velgående. Og nå velter det ut kommentarer om kvinner som må ta ansvar for det som kommer i kjølevannet av at de ikke klarer å holde beina samlet. Om skjøgene og horene som vil nyte livet, men som ikke vil stå for egne handlinger. Om feministfittene som bruker abort som prevensjon og ikke har respekt for det ufødte liv.

Og det er du, Erna, og dine meningsfeller som åpner denne døra det øyeblikket dere rører ved rettigheter bestemoren din kjempet for! Det er dere som igjen ber voksne kvinner sitte skolerett foran fremmede som skal avgjøre om de er stakkarslige nok til å ikke måtte trenge å bære frem et barn de ikke ønsker. Et barn som står i fare for å lide hele sitt liv. Et barn de ikke har økonomi eller ressurser til å ta vare på. Et barn som er alvorlig sykt.

Ta inn over dere at kun 5 av 6 aborter etter uke 12 skyldes andre skader på fosteret enn muligheten for Downs syndrom. Å kalle det en Downs-paragraf er i beste fall svært misvisende og tatt helt ut av sammenheng. Et politisk maktspill spilt på de svakestes strenger.

Hvem er det som føler på maktbehov nå, Erna?

Vil du også beholde abortloven som den er i dag? Da må du bli med å rope høyt så vi blir hørt! Del tekster du syns er gode, delta i debatten og bli med å fortell politikerne at våre rettigheter ikke er til salgs!!!