…for nå er det jaggu nok!
Vi har jo hatt et forhold, du og jeg, i en hel del år nå. Jeg kan vel ikke si at jeg nødvendigvis anser deg som en hellighet, men at du er en del av livet mitt, det må jeg vel bare innse at du er. Mange vil sikkert hevde at det er helt på kanten å kalle deg Mensenguden også, men noen ganger føler jeg det er på sin plass.
Du har jo vært en veldig viktig del av livet mitt i en periode. Jeg har både håpet på at du skulle komme – og at du skulle glimre med ditt fravær. Jeg har ringt til framanfolk når du har meldt din ankomst og jeg har sågar tatt medisiner for å fremskynde deg.
Første gang vi møttes fikk jeg fullstendig sjokk. Jeg kasta opp hver gang jeg var på do og du ga meg så sterke smerter i noen år at jeg måtte medisiners for å kunne virke. Du er jo på ingen måte noen sykdom, men at du fører med deg en lett psykotisk lidelse rundt tiden du kommer – se det føler jeg er hevet over enhver tvil.
Og når jeg nå er under et år unna å fylle 40, så har jeg et lite spørsmål til deg. Kunne det vært en ide å gjøre det bittelitt forutsigbart å omgåes deg? Kunne du for eksempel vurdert å komme på omtrent samme dag hver måned eller hvert fall med samme antall dagers opphold? Er det for mye for langt at man fikk et bittelitte hint om at du var på vei, som ei slags ringeklokke eller noe lignende?
For det er faen meg ikke greit å komme på overraskelsesbesøk midt i fredagsmiddagen, og det med en sånn kraft, at jeg må løpe opp i dusjen og vaske alt jeg har hatt på meg nedentil! Jeg trenger jo ikke at du stikker innom en gang!
Jeg er nemlig ikke interessert i å ha noe mer med deg å gjøre. Når skal du ta hintet? Når skal du forstå at du og jeg er ferdig? Uanmeldte besøk er det siste jeg trenger – flere uker med tenåringshud det samme.
Så kjære Mensenguden – jeg tror jeg konverterer.
Hvis det går an?!?
Takk for samarbeidet…
Hvis du vil få med deg alt på veien til drømmehjemmet og alt annet som skjer i hverdagen, bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!
Hvis du tåler hormonell prevensjon, så vil jeg på det varmeste anbefale en hormonspiral. Mirena eller Jaydess. Disse inneholder lite hormoner og virker kun lokalt i livmoren. De kan sitte i hhv fem og tre år. Noen plages med litt blødninger i de første 3-4 månedene, men så vil de aller fleste bare spotte en gang i måneden, eller sjeldnere. Noen blir helt blødningsfrie. Jeg hadde kraftige, smertefulle menstruasjoner, og har fått et nytt liv! Jeg har ikke blødd siden 2013…Så selv om du kanskje ikke trenger selve prevensjonen så kan du bruke den som en mensen- dødare. Klem fra ei jordmor
Ettersom jeg har stappa såpass mye hormoner i denna kroppen over tid, så er jeg mildt sagt skeptisk til å tilføre noe mer… Jeg vet at det virker meget lokalt, men etter fire prøverørsforsøk, åtte innsett og en hel del år med p-piller tidligere i livet, så er kreftfrykten størren en gjennomblødningsfaren!
Hormonspiral beskytter mot kreft! Men jeg har forståelse likevel 🙂
Jeg har også hørt det, og for mange er helt sikkert hormonspiral et veldig godt alternativ. Alikevel vil jeg helst unngå hormoner, uansett hvilken form. Kunne bare ønske man kunne hatt en slags syklus!