Heisann! Er du der? Kanskje ikke like trofast som før, men det kan jo være at du har sittet og ventet litt. Lurt på når det skulle skje noe liksom. Vel, jeg gikk tom for ord. Jeg brukte dem opp rett og slett. Jeg har skrevet så mye for så mange, at jeg ikke lenger hadde noe å skrive om for meg selv. Jeg hadde ikke mer å formidle.

Men ting har skjedd. Mange ting har skjedd. Jeg har kjempet med nebb og klør for ting jeg tror på. Jeg har prioritert familien min når vi har trengt det. Jeg har jobbet for å vinne og drømt om å ta et nytt stort, steg. Og nå er vi der. Vi har klart den første delen, og nå gjenstår det virkelig harde arbeidet.

Vi skal gjøre et hus om til et nytt hjem!

Første feriedag kjøpte vi oss nemlig et hus. Et hus som har vært et barndomshjem og et familiehjem for samme familie siden det ble bygget. Det står der som et tydelig minne om en annen tid og en annen families reise, men nå skal det bli en del av vår ferd. Med respekt for det som er, skal vi bygge det som skal bli. Vi skal ta et hus fra 1970 med oss inn i 2018, selv om det nok ikke blir helt ferdig før det heter 2019.

Og jeg skal ikke juge; jeg er så sjukt gira for dette! Jeg tenker på farger og former omtrent hele tiden. Jeg leker meg med tanker om hvordan hagen skal se ut. Hvilke fliser vi skal ha på badet, hvordan kjøkkenet skal formes som husets hjerte. Vi har brukt flerfoldige sommerkvelder til å drømme og diskutere, og vi beynner allerede å se konturene av det som skal bli vårt hjem.

Og med oss på veien skal vi forsøke å vise hva vi gjør – og ikke minst hvordan vi takler det hele underveis…

Hvis du vil få med deg alt bør du følge meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!