…så det klarer jeg helt sikkert! sa Pippi Langstrømpe og gikk på med krummet nakke. Hvor ofte gjør du det samme? Hvor mange ganger setter du deg mål om å klare noe du aldri har klart før? Hvor ofte snakker du deg selv opp eller forteller andre at du er flink til noe?
For noen uker siden fikk jeg en snap fra ei dame som var uendelig glad for at jeg ikke kunne fyre i peisen – jeg heller. Problemet var bare at jeg ikke kunne fyre fordi jeg hadde en søppelsekk tredd ned over pipa vår. Hun visste ikke hvordan hun gjorde det.
Jeg kjenner ikke denne dama, men hun gjorde noe med meg. Jeg aner ikke hvorfor hun aldri hadde lært seg å tenne opp i peisen, men etter noen meldinger frem og tilbake hadde hun bestemt seg for å lære seg det. Hun hadde bestemt seg for å klare noe hun aldri trodde at hun ville klare. Hun ville imponere både mannen sin og seg selv. Hun ville gjøre noe ingen rundt henne forventet av henne!
Personlig er jeg helt elendig på å gjøre ting jeg ikke kan. Jeg har et par steppesko liggende på loftet som ser mer eller mindre ubrukte ut. Etter uendelig mange timer i ballettstudioet føltes det helt håpløst å skulle trene inn en ny teknikk. Et fag jeg ikke hadde bedt om, ikke likte, ikke ønsket å beherske. Jeg hadde danset i så mange år at jeg følte det identifiserte meg som menneske, men å steppe – det passet meg svært dårlig.
Jeg ga opp. Det angrer jeg på.
For jeg er jo ikke en som gir opp!
Jeg prøver til jeg får til og jeg skryter høyt til alle som vil lytte. Og det bør vi bli flinkere til! Vi bør heie frem forsøkene, berømme resultatene uansett. Dagen før Kvinnedagen må vi se at det er vi kvinner som må si fra for hverandre og oss selv. Vi må pushe hverandre fremover og ut over komfortsonen.
Vi må vise vei for våre døtre og vise oss uredde for våre mødre!
Vi må være like tøffe som hun som ikke kunne tenne opp i peisen.
For nå får jeg tilsendt bilder av nyopptent peis hver eneste dag.
Det er viktig å prøve, men enda viktigere å skryte av forsøket!
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!
