Altså – nå er det mars. MARS. Første vårmåned. Hører du det? VÅRmåned! Våren er her! Da skal det vel ikke være -20 grader og tre meter snø ute? Egentlig skal vi begynne å tenke på utemøbler og krokus og påske og løvsprett nå, men hvem i alle dager klarer det i disse dager?

På Facebook ser jeg filmer av folk som jogger rundt i bittesmå treningsklær og reklamerer for enda mindre ørepropper med livlig treningsmusikk i. Internasjonale bedrifter har på alvor tatt tak i den gryende sesongen, men i det jeg hever blikket og ser ut, kjenner jeg at den våryre løpekvinnen på skjermen min håner meg med blikket. Er nesten så jeg lurer på om hun ikke akkurat ga meg fingern der hun hoppet forbi kamera med den svaiende hestehalen sin!

Mine utemøbler kan jeg knapt se der de står under minst 75 cm snø. Det er den snøen som kom etter at jeg ga opp å måke. Etter at jeg bare lot naturen ta over og tette hver krik og krok med alt det hvite som bare ikke slutta å dale ned i en evig runddans. Snøfnuggene som så ut til å komme fra en utømmelig kilde. Som la seg over alt og pakket oss inn i hytter og hus.

Jeg kommer til å føle meg heldig om hagen er snøfri til fellesferien. 17. mai har jeg gitt opp for lenge siden. For første gang i mitt liv har jeg satt vårløker rundt omrking i små bed, og nå er jeg overbevist om at jeg aldri vil få se noen av dem blomstre. Som om naturen og løpekvinnen har teama opp og sammen viser meg fingern mens de lener seg mot hverandre og fniser…

Nei vet du hva, nå er det på tide å gjøre en innsats frk. Vår! Du har riktignok bare vært her i to dager, men de greiene her holder ikke!

Jeg er ikke sint! Bare bittelitt skuffa…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!