Det skulle begynne så bra! Skulle starte friskt og riktig. Ikke noe press, bare sunnere, litt mer aktivt, med julestresset på en armlengdes avstand og vannflasken innen rekkevidde til enhver tid. Vel – jeg utsetter det hele på ubestemt tid!
For med meg ned fra fjellet ble en ublid forkjølelse. Altså – jeg er klar over at dette er sjukdommens høytid, men seriøst? Jeg har vært isolert på fjellet i ukesvis (føles det som). Hvor i, bokstavelig talt, granskauen har jeg fått disse basillene fra? Butikken? Skiløypa? Slalomheisen?
Spiller ingen rolle, de er her, og ut fra nattens hosting og nysing fra barnerommet, har de kommet for å bli en stund. Og det eneste jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet. Og det har jo jeg skikkelig mye av!
Det er bare en ting å gjøre. Jeg må sette meg ned. Og bli sittende. Jeg har lagt meg under pleddet og fyrer i peisen. Ute er det bikkjekaldt og inne sitter jeg og hører på barn som hviner av fryd mens de aker i parken bak huset. Jeg trøster meg med at dagene blir lysere og lengere. Huset er fylt med friske blomster og grønne blader. Jeg kjenner på en prematur fornemmelse av vår og overbeviser meg selv om at helsa er viktigere enn noe annet.
Å bli helt frisk er også en del av den nye, sunnere starten!
For det hjelper ingen at jeg presser meg gjennom en lang periode med halvgod form. Ingen takker meg om jeg ikke blir kvitt snørra før i mai. Snarere tvert i mot! Jeg har hangla og tålt lite helt siden jeg sendte julemagasinet til trykk i høst, og nå er det på tide å bygge seg opp igjen. Innenfra!
Så da sitter jeg her og drikker litervis med vann og spiser kjernesunn mat. Jeg kan formelig kjenne at kroppen kvitter seg med jula og fingrene som i lang tid har kjentes tykke og stive begynner å innta sin vante form. For selv om jeg ikke kan teste de nye piggskoa mine ute eller løfte vekter i stua enda, så kan jeg gjøre mye for meg selv her jeg venter på bedre tider.
Jeg bare utsetter deler av planen litt. Og det er mer enn godt nok!
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!
