Det er mulig dette er litt prematurt. Det kan godt være at jeg nå jinxer det en gang for alle, men etter flere uker med helt rævva søvn på Lillesøster har vi snudd det. Snudd henne. Tatt tilbake kvelden og natta. Og takk og pris for det!

Vi har samarbeidet og støttet hverandre. Vi har vært standhaftige og vi har ikke gitt etter, uansett hvor mye klokka er. Ingeniøren har tatt den hardeste tørnen. Noen ganger tror jeg ikke han trenger søvn egentlig. Han er hvert fall lagd av noe annet enn meg. Han ligger heller ikke våken og hører etter hvert minste lille kny i natten når det endelig har blitt stille. Han syns ikke det er grusomt at vi ikke sover i samme seng og sover like godt på brisken på kontoret mitt. Dessuten har han en annen effekt på hu lille. En effekt som gjør at resten av oss får sove litt mer. Hver eneste natt.

For søvn er så viktig. Faktisk helt avgjørende! Personlig blir jeg rett og slett en helt elendig mamma om jeg ikke får sovet ordentlig. Jeg blir en helt rævva dame sånn helt generelt faktisk! Jeg bjeffer til alle rundt meg, jeg gråter når klokka ringer og jeg får vondt i hele kroppen. Hjernen lever et liv helt uten meg og noen ganger, når jeg sitter i bilen, så tenker jeg at dette umulig kan være lov. At jeg kjører. For jeg føler meg jo nesten full!

For selv om det ikke er jeg som er fysisk oppe, så sover jeg dårligst når nettene blir lange. Jeg klarer ikke slappe av. Jeg finner ikke søvnen igjen. Jeg ligger og lytter. Klar for å ta en ny skuffelse. Noen nye våketimer.

Men nå er det stille. Både på kvelden og på natta. Den lille sinte har kommet inn i riktig mønster igjen. Og jeg er tilbake til å messe mitt faste mantra;

Søvn avler søvn. Så det så!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!