Altså, det er bare å beklage til alle rundt meg, men jeg har ikke vært våken i det siste… Sommerferien har sitti alt for hardt fast i bakhuet og hjernen har gått for halv maskin. At vi i tillegg har hatt ørebetennelser og hosten fra helvete gående fra den ene til den andre hos oss de siste ukene har heller ikke akkurat hjulpet til på hjernekapasiteten, men NÅ – nå er jeg tilbake!

Du vet hvordan det er når du sitter i et rom og vet at du burde gjøre noe? Men så trekkes bare blikket sakte ut mot vinduet og regnet som fosser ned mellom deg og naboen. Eller når du konsentrerer deg alt du kan og bare ikke klarer å komme på ett eneste fornuftig ord i hele den verden! Sånn har jeg hatt det de siste ukene. Det har virkelig ikke vært mulig å få de små grå til å svinge rundt der oppe!

Men i går, midt under tidenes syndeflod av et regnvær, våknet de små. Plutselig kjente jeg at tannhjulene begynte å tikke rundt. At noe løsnet på et vis. Jeg kjente at jeg hadde ideer, at jeg kunne bidra igjen. Ordene fløt lettere ut av munnen og jeg kom på flere muligheter på kort tid enn jeg har gjort på lenge!

Så om du nå sitter der. Dynget ned i mail og endeløse oppgaver du ikke vet hvordan du skal få løst. Om uka så langt har flydd av gåre og du både er klar og ikke klar for helg, så trøst deg med dette; Det er begrenset hvor lenge hjernen opererer alene. Det vil komme en dag igjen, der hodet henger med, øynene ikke går igjen av seg selv og trangen til å bestille et glass rose i kantina går over av seg selv.

Jeg lover…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat!