Du vet du er småbarnsmor når…

Så satt jeg der da. Alene. Bordet så helt bomba ut, skjorta mi var lekkert dekorert med kormasaus fra Saritas. Jeg hadde litt ris mellom puppene og middagen min hadde rukket å bli ganske langt fra lunken. Bikkja hadde allerede rykket inn for å rense gulvet etter familiens minste og i bakgrunnen sang Fantorangen sin velkomstsang.

La oss bare si det sånn; denne ettermiddagen gir ingen grunn til gjentakelse!

Hver dag reiser Ingeniøren og jeg omtrent samtidig fra jobb. I hver vår bil. Det kan man jo hevde at ikke akkurat er veldig smart, men i og med at jeg leverer i barnehagen og mannen min stort sett drar hjemmefra omtrent to timer før barnehagen åpner, så sier det seg selv at det må gjøres sånn. Så kjører vi hjemover da, han og jeg, i hver vår bil, men gjerne mens vi snakker sammen. Når skal vi ellers få gjort det?

Når vi kommer ganske nære hjemmet skilles våre veier – Ingeniøren kjører til barnehagen, og jeg kjører hjem. Ååååå – så digg, tenker du kanskje nå, og på en måte er det jo det! Men vel hjemme venter en lufteturklar hund og middagslaging. Og hvis du ikke har tenkt på det før, så er det få som får kred for hverdagsmiddagene. Det er helgekokkene som får skryten!

Heldigvis er ikke jeg så opptatt av ros…

Stort sett så fungerer denne planen veldig godt. Middagen er klar i god tid, mannen henter barna relativt tidlig og vi er ferdige med å spise et sted rett rundt kl 17.00. Jeg kan vel bare avsløre at det ikke gikk helt sånn i dag…

Av ulike årsaker var alle litt sene, middagen ikke klar, barna utrolig sultne og vi voksne slet litt med både blodsukker og kommunikasjon. Det skar seg fullstendig!

Det var armer og bein, hylskriking og krangling. Det var Korma i alle retninger og smokker og smekker og skjeer og kyllingbiter fløy rundt på hele kjøkkenet. Stoler kunne ikke sittes på, enkelte fang var helt verdiløse og lydnivået var absurd. Selv bikkja prøvde å fortelle at dette slettes ikke var noe hyggelig.

Så da satt jeg der da, til slutt. Alene, møkkete og helt tydelig litt eldre.

Ja, for du vet du er småbarnsmor når du får en ny rynke i ren overraskelse, forargelse og oppgitthet i løpet av en liten ulvetime med barna en tirsdags ettermiddag.

Takk og pris er det ikke sånn hver dag…

Kjenner du deg igjen? Del gjerne…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *