Jeg mangler ord – jeg har ordmangel…

I dag har jeg slitt med å finne ord. Jeg har slitt med å klare å få frem det jeg føler. Sette ord på den tomme apatien som har fylt hele meg. Finne ordene etter at ordene bare forsvant. Finne ordene etter at nyheten ga meg en følelse av ordmangel.

På radioen sa ei litta jente; «Han må bli litt snillere mot jenter. Mot damer.»

Hun oppsummerte det for meg. Hun satte ord på det. Hun sa akkurat det så mange tenker. Som så mange føler. For når skal dette landet forstå? Hva skal til for at det amerikanske folket skal velge en kvinne før en mann? Hvor gal må den mannen være? Den mannen som gjør at en kvinne er god nok…

For det klarer ikke en kvinne i seg selv i USA. Det har vi sett nå. En gal mann, som mener at kvinner som tar abort bør «få en reaksjon» (les straff). En mann som anser kvinners underliv som utelukkende til hans, og andre menns, forlystelse. En mann, som i mangel på bedre argumenter, kaller motstanderen sin en motbydelig kvinne. En mann, som med alt han er og alt han gjør, oser kvinneforakt.

Jeg vet ikke om vi noen gang kommer dit. Dit der datteren min og jeg kan ha samme verdi som sønnen og mannen min. På dager som denne frykter jeg at vi aldri vil se den dagen der en kvinne får ha makt uten å bli forsøkt trøkka ned av usikre menn. Mannsjåvinistiske drittsekker som glemmer at egenverdi ikke skapes av å heve seg over andre.

Jeg er redd det er lenge til neste gang en kvinne tør å prøve seg i USA. Orker å prøve seg. Jeg er redd jeg aldri får se den dagen en kvinne sverger troskap til folket i det forjettede land.

Min drøm om Amerika har endret seg. Min drøm om Amerika er ikke drømmen om den store rikdommen, den voldsomme lykken. Min drøm om Amerika er drømmen om likeverd.

Vi var så nære.

Nå er den blitt så uendelig fjern…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat

Og syns du jeg fortjener det, så nominer meg gjerne til årets Vixen Blog Awards!

Stars and stripes
Bildet er lånt fra http://tngop.org/honoring-the-american-worker/

2 kommentarer

  1. Nja, jeg vet ikke helt det.
    Selv om Clinton ikke ble president er det fortsatt mulig å kjempe for likestillingsverdiene, men at den formelle og juridiske motstanden er blitt større, er det vel ganske stor enighet om.

    1. Motstanden sitter i ryggraden til hele landet er jeg redd… Den hjemmeværende mammaen har en vanvittig standing. Håper jeg en gang får oppleve at det snur, men jeg er redd det er lenge til!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *