Det forbanna Halloween-styret!

Jeg innrømmer det lett; jeg HATER Halloween! Jeg syns det er no forbanna drit! Jeg kan ikke fordra syntetiske heksekjoler, halvdårlige gummimasker, stadig mer overdådig sminking av uforstående små barn og cupcakes med avkappede fingre. I disse dager lever jeg i et lite helvete, omringet av Halloween-elskende familemedlemmer og naboer.

Med små barn, hus i verdens hyggeligste Rekkehusgrend og en godterielskende ektemann sitter jeg jævlig dårlig til. Det kryr av utskårne gresskar og tiggeklare småunger over alt. Jeg snubler i Halloween-bøtter og Halloween-tilbud i hver eneste butikk og ungen min er mer gira på dette enn julaften og bursdag til sammen! Jeg har så lyst til å låse ham inne i kveld og fortelle ham at Halloween dessverre ble avlyst i år. Jeg vil skru av alle lys og sitte i senga mi og se på alle dokumentarene på NRK2 som jeg ellers aldri får tid til å se.

Jeg vil bare late som om jeg ikke er hjemme – og la alle hekser og vampyrer og bittesmå Elsaer seile sin egen sjø!

Men det kan jeg jo ikke. Ikke en gang jeg er så hjerterå og ondskapsfull. Jeg skjønner jo at jeg ikke lenger kan kjempe mot dette overamerikanske, kommersielle monsteret like lite som det nytter å stå i mot DAB+ eller digital TV-boks. Jeg kan ikke hardnakket nekte Ingeniøren å kjøpe inn godteri til de som ringer på. Jeg vil jo ikke at Lillemann skal stå inne i pysjen og se at alle nabobarna kommer og ringer på døra vår.

Jeg vil jo ikke være hu sure dama med lysene avslått og unga i seng!

Så jeg har invitert nabolagets småttiser til å gå i samlet tropp. Jeg har tenkt til å tenne levende lys på trappa og la mannen stå inne og dele ut godteri til alle som kommer innom. Jeg skal gå ei litta runde med Lillemann og jeg kommer sikkert til å syns at den lille løven min er like søt som den fine elefanten jeg hadde med meg i fjor.

Men jeg har også gitt naboene beskjed om at vi ikke kommer innom om de skrur av utelysene sine. Og jeg kommer til å skru av våre klokka 21.00 – da får det holde. Bikkja blir plassert på et rolig sted mens det hele pågår og Lillesøster blir lagt i god tid sånn at hun kanskje sover seg gjennom alle besøkene. For det er ikke til å stikke under stol at 290 besøk på en kveld gjør noe med stemninga hos en småbarnsfamilie med overgira hund i gangen! Og det er ikke bare til det positive…

Så velger jeg altså å svelge mitt hat. Jeg ser forbi pengebruken, de nærmest selvantennende kostymene, sukkersjokket Lillemann vil få rett før sengetid på en mandag og det faktum at ingen av barna vet hva vi faktisk markerer.

Jeg skjønner at slaget mot Halloween er tapt, men er det så ille av meg at jeg syns de lømlete 14-åringen som ringer på og krever godterei for ingenting strengt tatt kunne gjort NOE i gjengjeld? Bare ei litta trall? En liten dans? Ett eller annet ganske så nedverdigende. Bare noe som kunne minnet dem på hvor idiotisk det er å gå rundt, utkledd til det ugjenkjennelige med ei bøtte i henda – klar for å ringe på dører til folk de over hodet ikke kjenner?

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat

8 kommentarer

  1. Tja, jeg tenker vel at man kan forvente mer av dem som går i følge med foreldrene enn av dem som går aleine. Fjortenåringer er fjortenåringer.

    1. Syns de kunne gjort noe litt småkleint jeg, sånn som vi måtte når vi gikk julebukk! Dessuten lurer jeg på om det må innføres en øvre aldersgrense…

  2. Her skrur jeg av lyset kl 20.00 når mine er ferdige.

    Jeg har også kjempet i mot lenge, men må bare se slaget som tapt.

    1. Ja, jeg også… Så jeg hater i stillhet!

  3. Jeg har også vært VELDIG TYDELIG mot dette, men med ei på 7 år i fjor høst var det bare å følge med…. Vi bor i ei bygd, og det kommer så godt som ingen i denne gata, men i år har et foreldrepar i klassen invitert ALLE med søsken og foreldre til disco på låven med refleksorientering i skogen, iblandet kostymer og litt godis. Supert tiltak!

    Jeg var i USA i oktober i fjor og i Irland sist uke…. og er blitt litt omvendt, men jeg er akkurat i dag glad for å bo litt øde *ler*

    Jeg var i USA i oktober i fjor og i Irland sist uke….

    1. Jeg må jo si at det er superfint å gå sånn sammen med de minste og Lillemann simpelthen ELSKER det! Og da blir det jo litt fint… Jeg bare hater at det tar helt over..! Vi feirer jo snart mer Halloween enn jul!

  4. Psssssst! Jeg er så veldig enig med deg! Mine barn var heldigvis ganske store da dette tullet kom til landet, så vi kunne faktisk finne på noe annet som de syntes var enda koseligere selv. Jeg bakte et lass med boller som de tok med i en stor kurv, ringte på hos naboene og delte ut ferske boller. Gjett hvem som kom hjem med kurven full av snop, da? 😉

    1. Ååå – for en koselig ting å gjøre!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *