Den siste uka har jeg fått mange nye følgere både her og der – og for nye (og gamle) prøvere gir jeg dere en liten prøverørsguide, en gang til! 

Husk – du er ALDRI alene!

Det finnes kanskje ikke noe mer ensomt. Noe vanskeligere eller mer sorgtungt. Det som skulle være en sann glede står plutselig for dere som et mareritt. En reise dere ikke aner utgangen av. En opplevelse som kan ta dere til himmelen – eller til en sorg dere ikke tør å ta på riktig enda. De første skrittene inn i det ukjente landet er kanskje vaklende og varsomme. Ta hånda mi, så skal jeg leie deg den første kilometeren…

Det finnes ingen fasitsvar om hvordan de neste ukene og månedene vil bli. Ingen kan fortelle deg hva du går inn i, hva dere vil møte, hvilke svar dere vil få. Jeg er ingen ekspert eller lege. Jeg har kun fått en type behandling og kun på ett sykehus. Årsakene til at dere står der dere står er trolig en helt annen årsak enn min, men noe vet jeg muligens om det dere skal igjennom. Her er noen tips – og kanskje noen trøstende ord…

Ting Tar Tid
Og noen små mirkaler tar langt mere tid enn vi har sett for oss. Og ja – det tar tid. Enten prøverøret gjøres privat eller via det offentlige, så tar det tid. Og det er meninga! Alt må være optimalt for at dere skal lykkes. Og selv om man tenker at nå – nå skal det skje, ja så kan det ta mange uker og måneder til før dere virkelig er på vei.

Det viktigste jeg har lært om sykehus er at Ting Tar Tid. Forferdelig mye tid. Du bruker tid på ventelister og på venteværelser. Hos den ene og den tredje spesialisten. Du venter og venter og venter – og sånn vil det være i mange år til om dere lykkes også – så det er strengt tatt bare å venne seg til det! Jeg venter faktisk enda mer på treåringen min enn jeg har gjort på noen lege i mitt liv…

La tid bli irrelevant – ha fokus på målet!

Spesialister
Noen ganger har jeg tenkt at omsorg og empati er valgfag på medisinstudiet. Da jeg møtte spesialistene på IVF-avdelinga ble jeg rimelig sikker på at det stemmer! Hos legen er du et casus. Du er en diagnose, en utfordring, et problem som skal løses. Som kvinne i prøverørsverdenen er du en livmor, eggstokker og eggsekker. Det er suksessfaktorene. Det er der det skjer. Om noen av legene kjenner deg igjen når de ser deg i øya skal du enten være rimelig happy eller kanskje litt lei deg – da har du nemlig vært lenge i gamet!

Sykepleiere
Det er her du får omsorgen og kjærligheten! Det er disse du skal lære deg navnet på og sende blomster til! Dette er forskjellen på «alene» og «med støtteapparat». Du kommer til å bli forelska og nesten ikke ha lyst til å gi slipp til slutt, og du må la de få holde deg i hånda. Da blir veien så mye lettere å gå…

GOOGLE
Denne Djevelens søkermotor er nå forbudt område!!! Du finner INGENTING her som du ikke heller bør spørre sykepleierne på klinikken din om. INGENTING!!! Og om du mot formodning klarer å forville deg inn i dette sanne helvete, så hold deg FOR GUDS SKYLD unna mammaforum og aller mest «Vi som vil bli mammaer-forum»! Da vi holdt på å lage Lillemann fikk jeg Ingeniøren til å gå inn og lese litt her for å skjønne hvor god bakkekontakt jeg hadde sammenlignet med andre i samme situasjon.

Og når du blir gravid gjelder samme regel… RING EN VENN!!!

Hormoner
Dette er noe dritt. Både å ta og å leve med. For alle. Om du skal gjennomgå IVF eller ICSI vil du oppleve å komme i en akutt overgangsalder før du *PANG* kjøres inn i en ekstrem pubertet. Alle forstår jo at det blir et helvete. Dog ikke alle menn… Ikke en gang litt rutinerte menn! Ingeniøren har flere ganger blitt lett sjokkert når salathoder og skriveblokker har flydd gjennom huset mens jeg storgråter stående midt i en svettepøl grunnet dagens tjueåttende hetetokt. Min viktigste leveregel har vært at det er bedre å si unnskyld en gang for mye enn en gang for lite…

Kosthold
Det er en million veier til Rom og det finnes ingen fasitsvar. Det forskes og forskes og noe av det har sikkert noe for seg, men kanskje ikke alt… Jeg har blitt gravid på lavkarbokosthold og på julebordsdiett, så jeg kan virkelig ikke svare på hva som er løsningen. Men en ting er jeg ganske sikker på; sitter du på pinner og knasker grønnkål og bruker hvert våkne sekund på å tenke på det som skjer i kroppen din – ja da tror jeg ikke du blir gravid. Og du har det hvert fall ikke noe morsomt underveis!

Kjærsteforhold
Kjære mann i prøverørsforhold – ikke forvent deg så mye av henne, men la henne kunne forvente alt av deg! Hun kommer til å klikke på deg, hate deg, kanskje legge skylda på deg. Hun vil muligens ha vondt, være redd og fortvilt. Hun vil grue seg, glede seg, sveve på rosa skyer og befinne seg i de dypeste grøfter. Du vil kanskje ikke skjønne noe som helst, og hun vil kanskje mangle ordene til å fortelle.

Vær der. Bare vær der. Sitt der, ved siden av henne. Bli med på reisen hennes. Uansett hvor vanskelig det er. Bare nikk. Gi en klem. Kjøp blomster og bær henne på gullstol. Hun trenger det. Jeg lover…

Hva må mannen være med på
Altså – vil du seriøst se barnet ditt inn i øya og si at du spiste lunsj med gutta på jobb da hun ble til? Du vil jo ikke det… Så da blir du med da! Når egg skal ut og embryoer inn. Du setter sprøytene om hun ikke får det til og du holder hånda når undersøkelsene blir for nervepirrende. Du spør ALLTID om du skal være med, og du flytter møter sømløst om det dukker opp en liten tidskonflikt.

Det får selvsagt hun aldri vite…

Kvitteringer
Det finnes et kostnadstak for hva du skal betale for medikamenter. Pass på å få med dere alle kvitteringer – og kjøp medisiner på samme apotek! Da kan du lett få ut alle kvitteringer på ett og samme sted om du er så uheldig å miste noen.

Og husk å sende inn kravet minimum seks måneder etter at makssummen er oppnådd!

Testing
Det er nesten helt umulig å ikke teste før den o’store testdagen. Det varierer litt fra klinikk til klinikk på når de mener man skal teste – og hvordan, men husk en ting – det er en grunn til at man har satt den grensen som er satt. Og det nytter ikke å teste en halv time etter innsett. De 12 dagene fra embryoet er satt inn til man primært kan teste er de lengste dagene du vil oppleve. De er utrolig tunge og en nervepåkjenning helt uten sidestykke. Bruk disse dagene til å gjøre fine ting! Vær sammen med venner og familie. Gjør det dere har lyst til og det som gir dere energi! Ikke sitt hjemme og vent!

Kos dere gravide!!!

Fortelle eller ikke fortelle?
Vi har alltid vært åpne om våre forsøk, og for oss har det vært en styrke. Vi har hatt folk rundt oss som har visst hva vi går gjennom. Folk som kjenner oss godt og som kan være der om det ikke går veien. Og det er det jo en reell mulighet for at det ikke gjør. Og da skal livet fortsatt leves. Det er godt å få en klem før man tar fatt på hverdagen igjen.

Hva om det ikke går..?
Prognosene for å lykkes til slutt begynner å bli veldig bra, men mange må prøve noen ganger først. Personlig har jeg satt inn 8 små embryoer. Jeg har to barn… Dette kan jeg noe om!

Legg planer for tiden etter forsøket. Planer dere gleder dere til. Virkelig! Ting dere kanskje har tenkt lenge at dere gjerne vil oppleve eller se. Ting som nesten er litt dritt om dere må avlyse! Det er mye bedre å måtte ta en telefon og si at dere ikke orker den middagen eller må avbestille en ferie, enn å sitte med tom kalender og tungsinn i flere uker etter et forsøk.

Men det kanskje aller viktigste rådet jeg kan gi, prøv å leve i forsøkene, som den reisen dette er. Dette er deres reise mot å bli foreldre. En etappe dere ikke så komme, men en etappe dere alikevel må gå.

Gå den sammen. Del følelser og tanker. Ta pauser og len dere til hverandre i kaoset av fremmedord. Prøverør er ingen lett vei å gå, men for mange av oss er det den eneste.

Og om alt går åt skogen – drikk vin før dere tar hverandre i hendene og begynner å gå igjen. Sammen finner dere deres vei. Det kan bare tenkes dere må bytte kart underveis.

Så kjære alle dere som nå skal i gang, alle dere som holder på; dere er ikke alene selv om det føles sånn! Det er mange av oss som har gått den samme veien – og kommet i mål. Jeg sender dere mine varmeste tanker og håper vår historie kan gi dere håp i noe av håpløsheten.

Del gjerne om du kjenner noen som kan trenge å lese…

Sitter du fortsatt og lurer på noe? Legg igjen spørsmålet ditt i kommentarfeltet eller send meg en mail, så lager jeg et nytt innlegg med det jeg kan svare på!

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat