Nå skjer det – hverdagen kommer!

I morgen begynner jeg på jobb igjen. Jeg skal levere supertidlig og kjøre til et nytt sted. Delta i møter og spise lunsj med noen andre. Helt vanlige ting, som jeg ikke har gjort på to år! Shit som jeg gleder meg til den nye hverdagen…

Denne uka må jeg si går inn i kategorien «flytuke». Helt fra jeg kunne fortelle at jeg hadde landa på en plan for fremtiden, har det kommet så mange positive tilbakemeldinger. Så mange tanker og ideer har tatt form, og enda fler har tatt kontakt for å se om vi kan gjøre noe sammen. Jeg har booket møter og tenkt fremover. Og for hver nye henvendelse får jeg enda mer trua på at dette er riktig. At dette virkelig kan bli noe!

Men enda har jeg ikke skrevet et ord. Jeg vet jo ikke hvordan det vil bli å sitte stort sett hele dagen å produsere! Jeg aner ikke hvordan det vil bli å ha det hele og fulle økonomiske ansvaret for eget firma, med lønn og skatt og moms og bokføring og alt annet jeg ikke vet eller kan enda!

Jeg har meldt meg på et kurs hos Skatteetaten for å få litt oversikt over hvordan man gjør dette her. Jeg er redd det er tusen fallgruver man må ta hensyn til og mange «lure løsninger» som slettes ikke er så lure når det kommer til et stykke. Jeg hadde bed.øk. den høsten to fly traff World Trade Center, og noe sier meg at det har skjedd en hel del siden jeg satt med blyant og eviglange bokføringsark og forsøkte å se det store bildet av debet og kredit!

Og det er ikke bare jeg som får en ny hverdag fra i morgen. Barna må ut av huset tidligere, mannen må begynne å delta, maten blir ikke nødvendigvis handlet inn på formiddagen og middagsplanene må legges enda tidligere enn før. Så nå har helgen blitt brukt til å kjøpe inn ull for en hel sesong, rydde opp og ut og bort og fram. Luer og votter og støvler og sandaler er endelig forsvarlig merka og vi har blitt barnehageklare vi også. Ikke en dag for tidlig, vil sikkert noen mene…

Jeg har kasta alle uformelige (dog meget behagelige) jeans og bukser godt tilpasset en utflytende mammakropp, og hengt jobbkjolene litt lenger frem i skapet. Jeg går inn i en hverdag som freelands skribent, selger, økonomimedarbeider, direktør og egen sjef – samtidig som jeg skal være mamma, kone, datter og venninne. Ja og styreleder i Sameiet… Noe sier meg at denne høsten krever et betydelig taktskifte!

Men først; tre dagers tilvenning før en minihøstferie venter på fjellet.

Jeg tror dette er begynnelsen på en veldig fin fremtid…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *