Avslag i en liten mail

Det er så iskaldt. Så beinhardt. Det føles så urettferdig og alt blir så håpløst. Hvordan kan dere takke nei uten en gang å ha snakket med meg? Hvorfor var jeg ikke god nok? Hvorfor fikk jeg avslag med en gang?

Hvorfor ville dere ikke en gang møte meg?

Det er helt greit å ikke nå opp. Ikke få jobben. Ikke være den som kommer helt inn gjennom nåløyet. Men å ikke en gang bli vurdert. At noen har sett på søknaden din og tenkt at nei, deg har jeg ikke tid til å møte. Deg vil vi ikke ha.

Jeg ser for meg at de sitter og ler av meg. Viser søknadsbrevet mitt til de andre rundt bordet og humrer. Rister på hodet over at jeg i det hele tatt har tenkt at jeg er bra nok for dem. At jeg i det hele tatt dristet meg til å sende dem en søknad.

I virkeligheten har jeg nesten ikke turt. Jeg har følt meg så himla liten. Forfattet en tekst der jeg har forsøkt å fortelle hvorfor jeg er rett person for dem. Hvorfor jeg vil bidra positivt til arbeidsplassen, tilføre det de leter etter, være den fagpersonen de trenger. Jeg har lagt hodet mitt på hoggestabben og sagt; hei her er jeg – kom og ta meg!

Jeg er helt alene – dere er mange. Dere har en jobb, hører til et sted. Jeg står utenfor. Og jeg føler meg så forbanna ensom. Og sårbar. Det suger i magen og hjertet dropper når mailen kommer. Teksten er alltid så himla kort. Så innholdsløs, men alikevel så knusende.

Takk, men nei takk.

Du nådde ikke opp. Det var mange som søkte. Vi har valgt å gå videre med noen andre. Takk for interessen, men vi gidder ikke snakke med deg.

Og foran skjermen sitter jeg og vet at jeg må gå videre. Reise meg. Søke på noe nytt. For man må jo ha jobb. Man vil jo bidra. Overbevisningen om at det er riktig å finne noe nytt blir litt vanskeligere å se. Entusiasmen over å jakte på den nye fremtiden, den nye hverdagen blir litt borte. Ønsket om å bli sett og verdsatt så uendelig mye sterkere.

Jeg vet at jeg reiser meg i morgen, men akkurat i dag, akkurat nå, håper jeg noen snart ser potensialet mitt og ønsker å treffe dama bak ordene i søknaden. Kanskje blir de gledelig overraska…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

img_9508.jpg

2 kommentarer

  1. Krysser fingrene for at drømmejobben snart duker opp <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *