Bryllupet jeg aldri glemmer…

Du vet den festen du virkelig ikke vil gå glipp av? Den du har sett frem til i over ett år! Dagen er holdt av, barnevakt booket en evighet i forveien. Du har alt klart og det eneste som kan svikte er været!

Eller fødsel da… Av din egen datter!

For ett år siden våknet jeg til en sånn dag. En dag der sola skinte og to fantastiske mennesker skulle gifte seg. Jeg hadde vært så sikker på at jeg skulle føde lenge før denne dagen. Lagt hundre forskjellige planer for hvordan jeg skulle få med meg alt. Tenkt ut hvordan vi skulle løse det hele med ei nyfødt frøken og alt som hører med til det. Jeg var jo nærmest garantert å føde for tidlig, for det sa jo alle. Sånn gikk det ikke.

Etter to uker med masrier var jeg grundig lei av det hele. Jeg gadd rett og slett ikke vente lenger. Lillemann var sammen med mormor og bestefar, og jeg – jeg skulle i bryllup! Selv om det var på Hamar. Rundt 13 mil unna. Og selv om jeg strengt tatt skjønte at det som red meg denne morgenen ikke var noe som ville gå over med det første. Jeg ville se de si ja – og jeg ville få ut denne ungen! Så jeg holdt pusten, lagde ikke en lyd og satte meg inn i bilen i en litt for kort kjole og alt for små sko.

Jeg var fire dager over termin og mildt sagt fødeklar!

Og vi kjørte. Halvveis fant jeg frem rietelleren… Under vielsen var det fem minutter pause mellom takene. Vi måtte ringe og avlyse den kaffedaten Ingeniøren avtalte på vei opp.

Du kunne kanskje sagt at du skulle føde da..!

Ingeniøren var litt oppgitt. Og litt stressa. Vi ringte Føden på vei hjem. Var en tur innom og ble sendt videre. Riene ga seg, like fort som de kom. Men da jeg satte meg i bilen igjen kom de tilbake. Ikke faen om de skulle få sende meg hjem en gang til! Så vi gikk. I over en time. Jeg gråt nesten hele veien hjem.

Men så kom hun… Endelig. Og i morgen er det ett år siden. Ett år fylt med så mye fint! Så mange fantastiske minner og gode opplevelser.

I morgen er det ett år siden jeg ble tobarnsmor, men i dag er det ett år siden jeg satt i en vielse med fem minutter mellom riene. Verdt å minnes som en merkedag det også…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

Føde

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *