Den nye hverdagen

I morgen braker det løs. Vi får to barnehagebarn. To barn med spennende dager og nye opplevelser. To barn med et eget liv, en egen gjeng, en egen liten verden der mamma og pappa ikke har noe de skulle sagt. Det er så sprøtt at vi allerede er her!

Jeg vet egentlig ikke helt om det har gått opp for meg jeg. At jeg har skjønt at det begynner nå. De siste åtte ukene har vært så fantastiske! Fylt til randen av kos og familiehygge. Slitsomt ja, men faktisk nesten så fantastisk som det ser ut som på Instagram. Vi har nesten ikke vært hjemme. Vi har nesten ikke kjeda oss. Vi har lest bøker og sett filmer. Noen har lært noe nytt hver dag, oppdaget at verden er større enn noen sinne. Andre har satt seg ned og bare sett på livet vi lever. Sett og beundret.

Men nå er det over. Nå skal de to siste ukene av pappapermen brukes til innkjøring av Lillesøster og litt bortskjemming av storebroren. Jeg skal forsøke å få en viss struktur på mine dager og barna skal finne plassene i sine nye liv. For nye liv blir det. For oss alle.

For Storebror er plutselig ikke lenger alene i barnehagen. Dette ene stedet der han har vært borte fra alt og alle hjemme blir nå invadert av et familiemedlem. Vi har snakket om at han ikke trenger å hjelpe til. At de som jobber i barnehagen er ganske så flinke med sånne små. At de kommer til å passe på henne og sørge for at hun har det bra. For Lillemann må få være barn han også. Barnehagebarn.

Og Lillesøster skal få lov til å mestre å være alene. Mestre å stole på andre, ta i mot omsorgen og varmen fra de voksne. Men jeg må si at jeg syns det er veldig godt at hun ikke er alene. At de er to. For hun er fortsatt så liten! Min lille baby…

Så nå sender jeg disse to skattene mine ut i den store verden. Hjelper de til å ta det første steget på utdanningsstigen. Og denne gangen vet jeg hvor godt de får det. Hvilken kvalitet de møter. Og det gjør meg rolig og trygg.

I morgen begynner hverdagen. Den nye hverdagen. Jeg tror vi har godt av det, selv om avskjeden med det som er over er tung å ta. Men det – det er et helt annet blogginnlegg!

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

img_1148.jpg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *