Du kan ikke være modig hvis du aldri har vært redd

Livet byr på så mye! Så mye man ikke så for seg da man satt som 18-åring og og tenkte at så lenge verden fikk mer kultur så ville alt løse seg. Eller da man med altoppslukende kjærlighetssorg ikke så en ende på de mørke skyene. Når redselen for å lykkes river i deg og du tenker at du aldri klarer å finne nok mot til å møte verden.

Livet byr og livet krever. Og livet gir.

Jeg har nylig tatt et valg jeg aldri hadde trodd jeg skulle ta. Et valg uten sikkerhetsnett. Et valg som gjør meg lammet av redsel noen ganger, men som samtidig gjør meg opprømt og spent. Et valg som er til det beste for familien min om alt løser seg, men som også kan sette oss i en litt vanskelig situasjon. 

Jeg har sagt opp jobben min. Uten å ha noe annet å gå til.

Jeg har vært borte fra arbeidslivet i nesten to år. Jeg har kjempet for å få to barn og jeg har gitt nesten fem år av livet mitt til å lage disse to små miraklene våre. Nå skal hverdagen begynne. Hverdagen uten sykehus, ventelister og ventetid. Vi skal fylle dagene med levering og henting, to sett vått regntøy og en haug våte votter. Nå er det vår tur til å leve midt i tidsklemma og takle de dagene det er aller mest av i livet.

Og jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å ikke måtte sette noe på vent. Å kunne takke ja til alt livet byr på uten å måtte tenke på noe annet enn hvordan kalenderen ser ut.

Men i det livet passer det ikke å bruke to timer til og fra jobb hver dag. Det passer ikke å reise i jobb eller ha sene kveldsmøter. Det passer ikke å sitte time etter time med budsjetter på kveldstid eller å alltid ha en halv hjerne på jobben. Så nå girer jeg om. Jeg girer opp fra de to siste åra, men kanskje litt ned fra de siste ti. I noen år er ikke lenger jobben det viktigste.

Jeg har ikke jobba ræva av meg for å få lov til å bli mamma, bare for å så vidt ha tid til å kysse dem farvel om morgenen og god natt på kvelden.

Så nå er jeg jobbsøker. Jeg har visst det en stund. At dagen ville komme, men jeg visste ikke hvordan det ville bli. Jeg er spent på prosessen, hvordan jeg funker der ute. Hvordan jeg vil bli tatt i mot og hva jeg kan forvente.

Og har du en jobb til overs? Eller noe i tankene – send meg gjerne en mail! Så lover jeg å holde dere oppdatert på hvordan livet som jobbsøker utarter seg for ei litt livredd tobarnsmor fra Bærum.

Og som en liten gutt så klokt sa i en dokumentar jeg så for noen dager siden;

Du kan ikke være modig om du ikke har vært redd…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no


13 kommentarer

  1. Engletonje

    Du er MODIG jeg håper du finner noe å gjøre som ikke går utover familielivet.
    Jeg heier på deg

    Stor klem fra meg

    1. Tusen takk Tonje! Det føles veldig riktig…

  2. Sølvi Aspenes

    Gratulerer med et supert valg som er 100% rett for din familie og deg Håper du finner en fantastisk jobb som kan gi dere glede alle sammen Jeg selv har fått permisjon fra min faste jobb i dag og skal begynne å jobbe på sykehuset….e spent og gla før det

    1. Tusen takk Søvi – og lykke til med ny arbeidstilværelse!

  3. Katrine

    Det høres spennende ut! Og ikke minst fint for de små og ha mamma mest mulig til stede!
    Jeg kjenner veldig på de samme tingene nå, plutselig nærmer jobbstart seg, og jeg blir veldig usikker på om jeg vil tilbake til rundturnus med mye natt og kveldsvakter. Spesielt fordi jeg har en mann som jobber mye også! Kanskje jeg skulle forsøkt noe annet noen år. Mindre lønn, men mer tid sammen, og en mer opplagt mamma ❤️

    1. Og kanskje vel så viktig; mer overskudd og tid til kjærsten sin!
      Tenker at det også er et veldig viktig aspekt man lett glemmer…

  4. Heier på deg! Lykke til 🙂

  5. Ønskemamma

    Klokt og modig valg Janne.
    Hvis noen ser deg for den du er i jobbsøkerprosessen har du snart ny jobb. Og jeg er spent på hva det blir. Masse lykke til!

    1. Tusen takk Tina…
      Det ligger mye følelser i dette, men jeg håper og tror jeg kommer godt ut av det til slutt!

  6. Marianne

    Ønsker deg lykke til!! Utrolig modig valg, heier på deg! Mulig jeg ikke har fulgt med i timen men hva slags jobb hadde du? Klem Marianne

    1. Tusen takk Marianne!
      Jeg har jobbet som markedssjef i flere år..! (Ikke rart at du ikke vet det, for jeg har ikke skrevet spesielt mye om jobben min…)

      Klem

      1. Marianne

        Aha, da var ikke det siste års babytåke så ekstrem likevel da! Jeg begynte å jobbe igjen forrige mandag etter ett år hjemme med lille Magnus. For det første fatter jeg overhodet ikke hvor det siste år har blitt av.. og for det andre føler jeg nå at jeg bare rekker å komme hjem, gi han middag og så er det god natt for han og vips var den dagen ferdig. Men snart er det helg og da skal vi bare kooooose!! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *