Hva er egentlig ferie når man har små barn? Det er ikke lenger lange dager sløvende i sola eller sene lunsjer og enda senere middager. Det er ikke eksotiske opplevelser eller timesvis med shopping. Man føler seg ikke nødvendigvis uthvilt når man kommer hjem og man har heller ikke helt overskudd til å starte på hverdagen, men man har noe helt annet. Man har fylt det svulmende foreldrehjertet til randen av gode øyeblikk og varme klemmer.

For med ferie kommer også tida. Tida til å se gresset gro og høre humla suse. Jeg tror på sakte ferier med små barn. Ferier der vi ikke har tusen planer eller gjøremål. Ferier der barna får bestemme og der dagens vær bestemmer hva de kan velge mellom. Og jeg tror ikke ferie trenger å være store greiene før det oppleves som nettopp det for de minste.

Ja, vi har hatt en uke i Italia. Ja, det var ganske luksuriøse omgivelser. Ja, vi har spist ute og ikke spart når vi har handla mat. Jeg tror likevel at minnene etter uka handler om noe helt annet enn hvor vi var eller hva vi spiste. Noe vi voksne kanskje kan ha godt av å ta litt til oss…

Da Lillemann kom i barnehagen på mandag tror jeg det første han fortalte huskekompisen sin var at han endelig hadde fått smakt på «HubbaHubba». Jeg tror han fortalte om froskedammen og skrukketrollene som faller ned til bunnen av bassenget som små perler. Kanskje sa han at «takk» er «grazie» på italiensk og kanskje fortalte han om pizzaovnen og husgresshoppa vår.

Lillesøster ville sikkert fortalt deg at pizza er den nye favorittmaten og at det er helt sinnsykt gøy å bade. Hun ville kanskje snakket om hvordan gress smaker eller hvor forferdelig det italienske bilsetet var. Mulig hun også hadde nevnt at det var litt varmt innimellom og litt dumt at hun alltid måtte legge seg når det begynte å bli skikkelig gøy…

Det jeg dog er 100% sikker på at de begge vil fortelle deg, er at det krydde av tanter og onkler. At Mormor og Bestefar alltid var der og at man bare kunne løpe 25 meter i pysj og bare trær for å krype opp i senga deres og snakke om alt man vil mellom himmel og jord om morgenen. De vil fortelle om en fetter og en kusine som fant på tøysete ting, på lek med ball og i basseng. Om å rulle ned lange gressletter og stå timesvis og se på frosk og rumpetroll.

For en ferie med storfamilien ble for oss en ferie med så mye latter og moro for barna at jeg nesten ikke hadde turt å tro det på forhånd. Det ble en ferie der man kunne spise frokost hos en tante og middag hos en annen. En ferie der det alltid var et fang å sitte på, en hånd å holde i og en voksen å snakke med.

Jeg tror en vellykket småbarnsferie handler om lave skuldre og åpent sinn. En halvtime til en ekstra historie eller et livsmysterie. At man får lov til å spise frokost på trappa eller bruke fire dager på å ta det siste steget ut i det litt skumle svømmebassenget. En vellykket småbarnsferie handler ikke om å oppleve mye, men å oppleve det fullt og helt. Sammen.

En vellykket småbarnsferie handler om å ta ferie. Både for barn og voksne. Og kanskje handler det aller mest om å bare være sammen. Så får det vi gjør sammen være litt sekundært…

Kanskje holder det å bare se seg litt rundt en dag? Eller sitte på en trapp og dele en is.