Du kan ikke ta feil. I det du kommer inn kjenner du det med en gang. Lukten av hytte. Av norsk hytte. Lukten av flere generasjoner med vri-åtter-spillere som har krøpet inn i le for mygg og knott en sen sommerkveld. Eimen av gamle møbler og litt fuktige pledd. Lukten av HytteHygge. Den rotnorske.
For det er noe helt spesielt med den gamle, gode hyttehyggen. Den som har samlet på alle gamle vaser vi ikke lenger har plass til hjemme. Den som tar vare på et åkle oldemor har vevet eller en duk mormor og bestefar fikk i bryllupsgave. Eller den litt rare skålen ingen helt husker opphavet til. Det lille askebegeret på stativ ingen bruker, termometeret med en hest på og oppbrukte vinterjakker – aldeles perfekte til en sommernatt tett inntil bålpanna.
Vi sparer på det rareste, om det kan være på hytta. Vi tar vare på ting vi slettes ikke syns er fine en gang, så lenge de får en funksjon et annet sted. Og kommer de først inn på feriestedet, ja da blir de der til de går i stykker. Og kanskje enda litt til… Men enda rarere enn tingene vi tar vare på, er tradisjonene vi ikke klarer å gi slipp på.
I helgen var vi for eksempel på ei hytte der den i selskapet som har vært hyttegjest i flest år får sitte på den aller beste plassen ved langbordet, med den flotteste utsikten over sjøen. Og på hytta til mamma er det klare skiller på hvilke kopper vi bruker til kaffe eller te, mamma og jeg har to glass bare vi bruker til vann eller brus og vi må alltid klippe gresset så fort vi har mulighet i sommersesong. Ja, pølsene (som vi alltid spiser til middag den dagen vi kommer opp) får bare vente til hagen ser bra ut, alle stolputer er satt der de skal, vifter er satt på, senger er redd opp og flagget er på plass. Først da kan vi sette oss ned med en kald øl og en liten akevitt. Til pølsene.
Vi har en fast påskedag for bål og grilling på stranda, vi har egne regler for påskeeggjakt og ikke minst terrengbocciaen. For at mamma skal føle at hyttehelgen har gått forskriftsmessig for seg har vi også spilt dart og eventuelt skutt med luftgeværet. Man må ta morgenbad så sant det er sol og plussgrader og vi vasker opp på verandaen – come rain, come shine.
Men kanskje aller, aller rarest; vi tar sennep med en blå coctailpinne fra nittenhundreogsprengkaldt, formet som en golfkølle. Jeg tror vi aldri kommer til å slutte med det…
Norsk HytteHygge er fylt til randen av hytteeierenes mer eller mindre forståelige tradisjoner. Det er gamle minner på gjengrodde stier, og det er et tidsvitne over en hel familie. Det er hyttebøker med oppveksten til flere generasjoner og det er kjærlighet bak hver lille ting på vegg og i hylle.
Jeg liker vårt hytteliv på fjellet, med innlagt vann og mange nye ting. Jeg liker at ting passer sammen og at det føles fresht. Men innimellom alt det nye finner du fat og boller etter mormor, de gamle skia mamma og jeg skled våre første metre med og et vaskebrett etter oldemor. Det er nytt og gammelt i skjønn forening, og sammen skal vi lage våre egne historier og finurlige tradisjoner. Og i mellomtiden fortsetter jeg å bruke det ene, helt spesielle glasset på mammas hytte til vann og brus. Det glasset det bare finnes to av. Det glasset ingen andre tør å røre.
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
