Det er ikke alltid like lett å være mamma. Det er ikke alltid like enkelt å føle seg på topp, føle at man mestrer. Det er ikke alltid man får de komplimentene man fortjener, de heiaropene man trenger.
For mammaer, de bare er der. De jobber på, med krummet nakke. Bøyer ikke av for skrik, bæsj, trass, slag, klyp, klor eller spyttende sprellegeiper. De legger tålmodig den pinnestive gutten sin tilbake i senga. De følger den sprutrøde sinnajenta si hjem i pinlig kanossagang gjennom hele nabolaget. De går fra den overfylte handlevogna midt i butikken med en sprellende håpefull hengende etter mens forbannelsene og skrikene hagler.
Men blikkene er der. Fra de andre. De medfølende, oppbyggende blikkene. De som sier; jeg vet hvordan du har det. Du gjør det eneste rette! Alle nikkene som forteller at du ikke er alene. At ingen klandrer deg eller ser ned på deg. De som prøver å fortelle deg at du er en helt. En vaskeekte hverdagshelt.
Så ta i mot min hyllest – alle dere som i dag satt på en benk eller et autovern og amma den illskrikende babyen deres. Jeg beundrer dere som tok med dere deres elskede drittunge ut til bilen igjen uten den villeste anelse om hva du nå skal servere til middag. Jeg beundrer deg som satt helt stille og lot poden skrike ut all sin frustrasjon og jeg beundrer deg som gikk med rak rygg mens sparkene hagla og leggen ble blå.
Jeg beundrer alle dere mammaer som står i det hver eneste dag. Alle dere som jobber dere gjennom treårstrassen og femåropprøret. Dere som så vidt blir skjenket et blikk av fjortenåringen og som ikke har sett søttenåringen på ukesvis grunnet noe ulik døgnrytme. Jeg beundrer alle dere, som med viten og vilje, har fått barn – og så fått ett til!
Og jeg takker deg som sa en setning til meg for noen uker siden som jeg ikke får ut av hodet… «Det må være så morsomt hjemme hos dere Janne, for jeg har aldri møtt så glade og blide barn som dine!» Tusen takk, Cecilie, jeg kommer aldri til å glemme de ordene. Du fikk meg til å føle meg som en fantastisk mamma!
Det er så lite som skal til…
Kjenner du en mamma som fortjener litt skryt? Send henne en melding da vel…
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
