Søvn avler søvn

Det er en ting jeg ikke firer på i mammalivet mitt. En ting som alltid gjennomføres, alltid tviholdes på. En ting jeg har en urokkelig tro på. Søvn. Søvnrutiner. Nok søvn, god søvn og ofte nok søvn. Denne uka har jeg helt ufrivillig foretatt en høyst udokumentert forskning på området. Jeg har blitt enda sikrere i min tro!

I et svakt øyeblikk på tirsdag sa jeg til mamma at jeg ikke er like opptatt av å alltid stresse søvnen til Lillesøster sånn som jeg gjorde med Lillemann. Med han var jeg nærmest manisk. Jeg stod i timesvis og rugga. Jeg ga meg ikke for hakka møkka og sovepresset for den lille var enormt. Helt ufravikelige rutiner. Ikke et sekunds slinger i valsen.

Jeg tror nok at både egne foreldre og svigerforeldre mente sitt om det strenge regimet. Vi dro alltid først hjem etter søndagsmiddager, takket nei til det meste som kunne komme i veien og var generelt beinharde. Ett år etter kunne vi sanke inn premien og godordene… Lillemann kunne legges ned, få smokken – og sovne; uansett hvor og til helt bestemte tider. Vi visste mer eller mindre nøyaktig hvor lenge han kom til å sove og hvor lenge det var til neste hvil. Nøyaktig klokken 19.00 sov gutten og fra senga kom det ikke et pip før tidligst kl 08.00 dagen etter… Vi klappet oss lett på skuldra.

Da Lillesøster kom forsøkte vi oss på det samme. Kveldsrutiner – helt likt hver kveld. Samme tid, samme sted, med samme resultat; hun sov i 40 minutter – og våkna igjen. Hun responderte over hodet ikke på samme måte ved samme alder. Hun ville slettes ikke sove en hel natt og var mye mer sulten en den eldre varianten. Vi var helt rådville.

På dagtid har det vært enda mer surr. Lillesøster er jo nettopp det; lillesøster! Så hun har dingla etter til barnehage og møter. Hun har sovet når hun har funnet søvnen og hun har rett og slett ikke helt funnet noe system. For mammaen har det vært litt krise. Jeg liker jo å vite når ting skal skje. Etter syv måneder begynner jeg å ane konturene av et mønster.

Og selv om jeg sier det til mamma i et svakt øyeblikk så mener jeg det ikke. Jeg tar på ingen måte lett på barnas søvn. Jeg er sjukt opptatt av den. Jeg klikker når det blir for lite søvn. Når en hvil ikke kan krysses av en dag eller når det totale antallet timer ikke går opp i ønsket mengde. For er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at søvn avler søvn, og får man ikke nok av det så blir dagen derpå et lite helvete. Gårsdagens drøye halvannen mil på trilling er et klart bevis på det!

For etter å ha pressa gjennom soving i går har dagen i dag gått som en lek. Lillesøster får fortsatt tenner, men er blid og fornøyd. Hun har kunnet sove inne, har kunnet ligge på gulvet og leke, og hun har slettes ikke hatt rødkantede øyne som i går.

Så da slår jeg fast, nok en gang, at søvn avler søvn og at faste rutiner (også i ferien) er den aller enkleste veien til Rom. Så enkelt, og så vanskelig…

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

Søvn avler søvn

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *