Om få dager er det 8.mars – Kvinnedagen. I den anledning reposter jeg noen av de tekstene jeg har skrevet om likestilling i Norge. Har du en favoritt du gjerne vil se igjen? 

Noen ganger så tenker jeg at jeg la meg i et fritt, demokratisk og velfungerende land den 9. september 2013 – og så våknet jeg i et konservativt mini-USA med hang over dagen derpå. Hva skjedde egentlig med det fine landet mitt og innbyggerne? Falt vi alle inn i et slags koma der bompenger og det nye designet på Statoil-koppen er det eneste som får oss til å reagere? Er det bare Susanne Kaluza som har vært oppe om morgenen og fulgt med i timen?

Nå klarer jeg virkelig ikke å holde kjeft om hvor fantastisk provosert jeg blir av at to kvinner, stemt inn i regjering i stemmerettsåret 2013, klarer å kødde det så vanvittig til for sine medsøstre. To kvinner hvor hvert fall en av de har yndet å kalle seg feminist i det offentlige opp til flere ganger og sågar kritisert kvinnelige partifeller for å skifte til mannens etternavn når de gifter seg. Tror disse to at de har kommet til sine posisjoner utelukkende på egenhånd? Er de virkelig så historieløse?

Og hva har egentlig skjedd med oss kvinner? Sitter vi i sjokk og vantro og tenker at dette ikke skjer? At vi ikke skal trenge å si til døtrene våre at «En gang i tiden betød vi kvinner noe i samfunnet. Vi var en del av fellesskapet og vår arbeidskraft ble satt pris på. Vi var ikke bare en brikke i et politisk spill, men en viktig ressurs på lik linje med mennen og alle våre helsemessige behov og rettigheter ble ivaretatt av helsevesenet uten at vi måtte dra til nabokommunen for å finne en lege som ville utføre legegjærningen etter norsk lov og ikke utelukkende etter eget forgodtbefinnende.» Og hvor er stemmene til alle dere som stemte dette blåblå marerittet frem til makta for et halvt år siden? Dere som lot dere forføre av to barnehageopptak og frihet til å velge i familien. Dere som nå har fått det svart på hvitt at: «Det anslås at endringen (i fordelingen av uker i foreldrepermisjonen, red.anm.) vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.» (Hentet fra tilleggspropososjonen til statsbudsjettet, side 143.) Gremmes dere så grundig at dere ikke tør å si fra at dere ikke vil at det skal være en opplest og vedtatt sannhet i statsbudsjettet at kvinner tjener så mye dårligere enn menn at staten vil spare 35 millioner kroner på at vi er hjemme og ikke mennene våre? Jeg håper det, men dessverre er jeg redd dere har blitt strutser og stukket hodet langt ned i sanden.

For hva er det egentlig som skjer når Vampus, med sin klare og tydelige røst plutselig stemmer mot sin samvittighet? Tror virkelig hun, Bent Høye og Erna Solberg at reservasjonsretten blir en enklere kamel for oss å svelge dersom de overfører det vanskelige og upopulære valget til kommunestyrene? At det blir greiere for meg å akseptere at en skinnhellig lege fra Indre Grukk sitter og sier på Nyhetene at «Nei, han får ikke dårlig samvittighet overfor kvinnene, for man må se dette i det store bildet, og da vet han at det er han som har rett!» Det dreier seg på ingen måte om det store bildet for den 16 år gamle jenta som har dumma seg ut og blitt gravid med en mye eldre gutt. For henne dreier det seg om det lille bildet – hennes eget, helt ferske liv! Hvordan skal resten av det livet bli etter at hun har snakket med denne legen som helt uten ansvarsfølelse overfor sin pasients fremtid utelukkende tenker på sin egen overbevisning og eget sjelsliv! Jeg grøsser ved tanken på at mine egne nieser eller eventuelle døtre skal komme i en så bunnløst nedverdigende situasjon – i Norge! Og det fordi våre folkevalgte politikere velger å stemme mot sin samvittighet for å redde en regjering på gyngende grunn.

Kjære kvinnelige Høyre-politikere – er dere virkelig så maktkåte at dere ikke ser hva dere er med på å gjøre? Ser dere ikke at dere er med på å gjøre likestillingskampen til en parantes i dagens samfunn, degradert til noe vi kjempet for i en annen tid. Dere spytter på alle de kvinnene som brant BHene sine og stod på barrikaden for å få innført loven om selvbestemt abort og retten til å bestemme over egen kropp. Tror dere virkelig at hverdagens likestillings-Norge er så fantastisk som det ser ut som på papiret? Tror dere at unge kvinner mellom 25 og 35 får flust av jobbtilbud og aldri blir silt ut av søkerbunken fordi de er midt i barnefødealder? Det blir ikke likestilling og likelønn i Norge før det er like sannsynlig at en mannlig ansatt blir borte omtrent like lenge som en kvinnelig ansatt ved en familieforøkelse, og da kan ikke dere jobbe for å undergrave kvinnen i samfunnet ved å la de få dårligere rettssikkerhet på legekontoret og lettere tilgang til flere uker hjemme med barnet sitt.

Og til alle mine medsøstre som ikke hever stemmen eller ikke har signert mot reservasjonsretten her; nå er det på tide å få huet opp av sanda og henda ut av cupkacesrøra – det er ikke greit at vi sendes tilbake i tid! Det er ikke greit at Ingeniøren får kritiske spørsmål om mine feministiske ytringer på Facebook og Twitter på julebord. Det er ikke greit at unge kvinner ikke ser poenget med 8. mars. Det er ikke greit at vi lar et religiøst fundamentert parti med en oppslutning på 5,7% styre fremtiden til våre døtre. Det er ganske lukrativt å være lege – la oss gjøre det like lukrativt å være kvinne!

Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no