VaskedameMamma

Jeg er så jævlig lei av å jobbe for dere! Vaske, koke, rydde, fikse og ordne! Jeg er knapt ute blant folk og det kan gå dager mellom hver gang jeg snakker med et annet voksent menneske! Men hør nå her – det er faktisk det du får penger for å gjøre, kjære..!

Jeg mistet helt motet i en brøkdel av et sekund. Hadde jeg virkelig hørt riktig? Er det det han tenker? At jeg får betalt for å brette t-skjortene hans? At foreldrepermisjonspengene tikker inn på konto fordi jeg er så forbanna flink til å vaske? Nei vet du hva – det er det slettes ikke!

Jeg er hjemme for å ta vare på det nye barnet vårt! Jeg er hjemme for å utvikle henne, bli kjent med henne, sørge for at hun har alt hun trenger, får den stimuleringen hun behøver og den omsorgen hun fortjener. Jeg er hjemme for å gi Lillesøster en harmonisk og utviklende hverdag der hun får den aller beste starten på livet.

Jeg burde trille lange turer i skog og mark hver dag. Vi burde gått på babysang og babysvømming. Jeg burde sosialisere henne med andre babyer, gi henne massasje og sikkert litt turn. Vi burde lese en bok eller to hver dag, hun bør bades i ord og språk hvert våkne sekund, få tilstrekkelig nærhet og kjærlighet. Jeg burde ligge på gulvet sammen med henne og oppdage verden og tærne hennes skulder ved skulder.

For det er det jeg får betalt for!

I stedet kjører jeg frem og tilbake til barnehagen to ganger om dagen, vasker hus og bretter klær. Jeg maler trapp og handler mat, planter ute, tørker støv, planlegger bursdager og pakker bilen før hytteturer.

Jeg trives med å gjøre alt jeg kan for at familien min skal ha det så bra som over hodet mulig, og jeg vet at det blir både sett og satt pris på, men den ene lille setningen vekket meg litt. For selv om jeg hører stort sett alle kvinner si; det er klart jeg gjør alt hjemme når jeg har permisjon og mannen jobber, ja så vet jeg ikke om det egentlig er forventet. Eller kanskje det er det…

Uansett har jeg nå bestemt meg for at ikke jeg skal gjøre ALT. Jeg skal faktisk la noe være igjen til mannen sånn at Lillesøster og jeg kan gjøre ting som er bra for både henne og meg, selv om det er midt på dagen på vasketorsdag…

For det er for henne jeg er hjemme, ikke for resten av gjengen!

Hvordan gjør dere det? Deler dere på husarbeidet selv om en er hjemme med barn?

10 kommentarer

  1. Tonje Akershus

    Her i heimen hvor undertegnede er hjemmeværende pga kronisk sykdom og vi har ei jente på straks 8 år så er min kjære mann mer opptatt av at jeg faktisk skal reise ut å sosialisere meg fremfor å gjøre husarbeid hvis formen min tillater meg det. Jeg kjenner at det heller ikke stresser meg nevneverdig å la kleskurven stå et døgn eller to uten at noen «dør» av det…. Og når det gjelder handling, vasking,støvsuging, levering og henting på skolen,kjøring til fritidsaktiviteter så deler vi på det alt etter som hvordan kroppen min er den dagen.
    Jeg mener at når man er I permisjon så er det lov å gi litt faen i hus og hjem! For når min kjære hadde sin del av permisjon så rakk han ikke handle engang. Og han kunne ikke fatte hvordan jeg rakk alt med husarbeid osv i tillegg til å ta meg av vesla og kose meg.

    1. Jeg vet; mannen er kjempeflink til å gjøre alt annet enn husarbeid i permisjonen, så der har vi virkelig noe å lære! Hvert fall jeg…

  2. Det var nok sånn her og.. Med nr 1 hadde jeg tid til masse annet, og sosialiserte både frøkna og mor i bøtter og spann, med svømming, massasje og sang og Gud vet hva..! I permisjon nr 2 og 3 ble hverdagen brått annerledes, og jeg følte meg som ei skikkelig husmor fra 50-tallet innimellom.. Men tok meg en «fridag» i uka, skikkelig luksus

    1. Så lurt!!! Prøver å gjøre det samme selv…

  3. Tor-Kristian Sletten

    «Stimuleringen» hun behøver. 🙂 Fint innlegg.

  4. Hege Sofie

    Svaret på det for vår del er ja, vi deler uansett.
    Stort sett kjører mannen begge de største til skolen og barnehagen. Jeg ber svigermor om å hente i barnehagen og mannen plukker med seg største hjem fra SFO også, hvis ikke det passet seg sånn at jeg hentet henne. Det avhenger imidlertid av trilleturforholdene.
    Det er stort sett mannen som lager middag når han kommer hjem fra jobb. Vi har Adams matkasse så det blir ikke så mye handling, men de ekstra tingene vi trenger er det ofte han som kjøper på kveldene.
    Vi har vaskehjelp annenhver uke. Det er jeg som vasker og støvsuger det som trengs i tillegg. Det blir altså ingen ukentlig rundvask på meg, men en god del støvsuging likevel. Jeg skifter sengetøy og rydder. Det er jeg som vasker og bretter klær og kjøper nytt når det trengs. Jeg pakker sekker og gjør klart alt til barna. Jeg betaler regninger. Jeg kjøper alle jule- og bursdagsgaver. Jeg bestiller sommerferie. Jeg organiserer alt som skal organiseres. Jeg er den som får ting til å skje. I hverdager og helger.
    Vi er sammen med barna i fellesskap på kveldstid. Vi gjør lekser med dem, leker, lager kveldsmat, bader, pusser tenner og legger sammen. Han har ansvar for å stå opp med de to største om natten, jeg har ansvar for babyen. Sånn går dagene. Helt til han drar på jobbreise, som han gjør ganske mye for tiden. Da har jeg ansvar for alt og jeg blir sliten og forbanna og sier at han får bytte jobb for dette gidder jeg ikke!

  5. Hege Sofie

    Og hadde han sagt «det er det du får betalt for» hadde jeg også klikka. Familielivet er vårt fellesprosjekt og ikke noe jeg får betalt for. Jeg får ikke betalt for å være gravid, føde barn, vaske hus og klær og pakke sekker. Jeg driver ikke med familieprostitusjon. Jeg leier ikke ut verken kropp eller tjenester. Jeg har permisjon fra jobben, som er det jeg får betalt for. Der har jeg en arbeidsinstruks. Det har jeg ikke hjemme. Der har jeg ingen arbeidsgiver og jeg hadde som sagt klikka hvis mannen min bare for et øyeblikk lot som han var det.

    1. Det er så riktig skrevet!!!

      Og til min lett ubetenksomme manns forsvar så tok han seg mildt sagt fort i det og sa seg enig i min mildt sagt snatrende tirade om mitt hovedvirke om dagen!

  6. Hege Sofie

    Haha! Ja, det er jo ikke helt lett å holde tunga rett i munnen for disse mennene alltid heller da. Mannen min sa noe sånt som at «dette er bare det alle andre tåler hele tiden for å være ærlig» når jeg klaget over siste ukes fravær. Tror han angret litt på det etterpå altså, jeg er jo crazy fysiologisk ubalanse

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *