I går fikk jeg en liten oppvåkning. Et lite hint om at sønnen min er langt mer kapabel til å gjøre ting enn jeg strengt tatt har tenkt. For han er jo ikke en liten fis lenger – han er jo virkelig en stor gutt!
Om du følger meg på snapchat (jannorama.no) eller Instagram så du sikkert at vi var på tur i går, begge barna og jeg. I mitt hode skulle vi kose oss sammen med nye smaker i vakre omgivelser på Geitemyra Matkultursenter mens sola skinte fra den skyfrie himmelen og alle var glade og fornøyde, og til dels var det jo litt sånn også, men ikke helt… For vi møtte tidenes kø på vei inn til Oslo og Lillesøster skrek av full hals i minst en halv time! Og da vi hadde hørt på Mamma Mø nittini ganger på full styrke for å verdøve vrælingen, så holdt det på å klikke for meg, så da måtte Mamma Mø dø dessverre…
Vel fremme, ett kvarter for seint, tryna Lillemann på isen og ville ikke vike en tomme fra min arm eller mitt kne eller generelt min kropp. Lillesøster skrek videre i vogna og svetten rant nedover det nysminkede ansiktet mitt. Håret lå slettes ikke så fint lenger og kokkeleringsdama sa «siden vi nå er litt etter på tiden, så kan vi kanskje begynne med…». Fett – jeg elsker å være årsaken til forsinkelser!
Heldigvis for meg hadde Marna Komikerfrue en enda mer bedriten morgen og kom enda seinere, så jeg trøster meg litt med det…
Lillemann ville slettes ikke snakke med noen eller prøve noe som helst, men etter litt lokking og luring så holdt han hånda si over min der vi satt og skar paprika. Og før han visste ordet av det hadde jeg snudd opp ned på det hele og vips satt han og skar helt på egenhånd med den lille kjøkkenkniven. Og selv om gulerot var litt vanskelig, så gikk han ut til hønene på tunet med en god porsjon nyervervet selvtillitt i ryggraden.
Og jeg – jeg hadde fått meg en liten aha-opplevelse. For det er jeg som begrenser han. Det er jeg som ikke lar han slippe til, og i går lærte jeg at det bare er tøys.
Så etter en tur ut blant alle hønene og hana på gården var humøret til Lillemann endelig på topp, skravla gikk som vanlig og vi vendte nesen hjemover mot barnehage og mormorhjemmet. Og når sant skal sies så hadde vi en veldig fin dag sammen. Vi tre…
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no