Puss opp et bad! Bare gjør det – du er nesten garantert å finne minst en graverende og god grunn til å avslutte forholdet ditt. Sånn en gang for alle!

Jeg blir helt ødelagt av å ikke bli involvert. Jeg klikker av å bare gå rundt og stelle barn og vaske hus. Jeg hater å være den eneste som tenker på hva vi skal ha til middag, den som smører matpakka, sørger for at leggingen har en viss progresjon, pakker barnehagebaggen og tar opp de våte vottene i sekken. Ja, jeg er hjemme i permisjon, men det er for å ta vare på barnet mitt – ikke for å ene og alene gjøre absolutt alt hjemme!

Jeg er klar over at jeg ikke egner meg til å sjaue ett tonn baderomsfliser en onsdagskveld. Jeg forstår at Ingeniøren på så og si alle måter passer bedre til å følge opp oppussingen enn meg. Jeg ser at det han gjør sikrer oss et bedre bad til en lavere pris, men jeg er så sjukt lei av å bruke hele kvelden min i skytteltrafikk mellom to soverom. Jeg vil være med på prosjektet vårt jeg også! Ikke bare sitte på sidelinja og passe barn!

For en gang i verden gjorde vi alt sammen. Vi jobba bedre sammen enn Sinna Snekkern tør å tenke seg og vi jobba mye! Vi har pussa opp en leilighet og ei hytte, vi har bygd plattinger og gjerder. Og vi har vokst sammen når vi har jobba. Nå pusser vi opp et stort gap mellom oss og jeg ser bare han som ikke bryr seg, og ikke han som kanskje gjør det mer enn noen.

Og samtidig er barna litt rotløse i mangel på eget hus. Lillemann slutta med smokk i går og kunne strengt tatt ønske han var to år igjen. Jeg er hormonell og slankesulten, og Ingeniøren er altså stort sett bortreist.

Så kjære Flislegger. Her kommer en liten bønn fra meg… Kan du se til å jobbe no’ inn i helvete fort? Vi snakker ingen kaffe, ingen sigg, ingen pauser what so ever – JEG VIL HJEM TIL HUSET MITT!!! Og jeg vil ha tilbake mannen min. Han som jeg syns er så innmari fin, sånn egentlig… Han som akkurat nå er mer opptatt av avrettingsmasse enn meg. Så jobba på – vi har ingen tid å miste!