Aldri har jeg vært så takknemlig for hverdagen, så glad for rutinenes inntogsmarsj. Aldri har jeg takket høyere makter mer for en grå og iskald tirsdag. Barnehagen er åpen igjen!!!
Vi har hatt to uker med innekos og utelek, pepperkaker i fri flyt og det ene juleselskapet etter det andre. Vi har hatt hyttekos og familietid. Vi har spist gode middager, lange frokoster. Sovet så lenge vi vil og hoppet over et kveldsbad eller to til fordel for Duplo-bygging eller litt kosetid i sofakroken. Jeg har sugd til meg varmen fra barna mine, julegleden og familielykken. Jeg har rett og slett levd hvert eneste minutt av ferien med vidåpne øyne og følelsen av å være tilstede. Og nå er jeg dritsliten..!
Jeg er så trøtt og så lei! Jeg orker ikke en eneste «jeg viiiiil ikkeeeeee» eller «men mammaaaaaa» til! Ikke flere spørsmål om pepperkaker eller popcorn til frokost (han har ikke fått det altså! Eller… kanskje pepperkaker da…). Jeg takler ikke flere krangler om at man ikke vil ut – og så ikke vil inn igjen. Jeg orker ikke se «Karsten og Petras Vidunderlige jul» eller høre kjenningsmelodien til lydboka en eneste gang til! Jeg spyr av Disneys tøysete kor i «Mikkes Magiske Jul» og jeg fikser ikke å spille flere spill den snart tre år gamle gutten ikke får til!
Jeg er drit lei av nattevåk og dårlige søvnrutiner, overstimulerte barn og svingende blodsukker. Jeg vil ha grovbrød, grønnsaker og magert kjøtt. Jeg vil gå lange turer i høyt tempo eller sitte helt i ro når Lillesøster sover. Jeg er så vanvittig takknemlig for at det er noen andre som skal få på den enorme vinterdressen og de bedritne vottene i dag, og at jeg slipper å sitte og kjevle ut plastellina i tre timer.
Så nå sitter jeg her. Litt svimmel takket være samsoving med han som plutselig ser spøkelser over alt, og timesvis med amming i ymse positurer. Vaskemaskina går for endte gang og jeg har drukket min tredje kaffekopp. Det er fyr i peisen og Nitimen er snart ferdig. Lillesøster sover endelig og jeg vurderer å gjøre det samme.
Men jeg er rastløs. Det er liksom noe som mangler… Den lille hånda som kommer og kiler meg mens barnelatteren triller ut av det lysende ansiktet. De treogførti «hvorfor det’ene?» og de vanvittige historiene som alltid ender med at jeg er Løvemamma og han er Løvepappa og vi må passe på Løvebabyen sammen. Det er rett og slett litt for stille. Litt for rolig…
Men om jeg bare legger meg litt bedre til rette… Bare hviler hodet litt ned på sofaryggen… Og kanskje lukker øynene, bare litt…
Åååhhh – hverdag er den nye ferien…
Følg meg og familien min på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Det er så sant som det er sagt! Jeg sa til mannen at jeg var lei meg og vemodig for at denne første magiske julen med tre små nå er over. Det har vært fantastisk. Vi trengte pausen og tiden etter en høst med én måneds sykehusinnleggelse ifm lillesøsters alt for tidlige ankomst. Vi har liksom fått til julen likevel og jeg er så fornøyd med det! Det ble pakker og pepperkaker og pynt og julestemningen blomstret. Så trist at det tar slutt denne gangen, tenkte jeg. Men i dag, da alle var plassert i barnehagen, på skolen og på jobben igjen, da lillesøster sov og sov og sov, sikkert i ren lettelse over at det endelig var ro i huset igjen, da sto jeg ved kjøkkenbenken og tenkte «Herrefettegud, jeg sørger ei mer!». Så utrolig deilig det var!
Så bra at dere fikk til ordentlig jul selv om ting ble litt feil på forhånd! ❤️
Man må tillate seg å se seg tilbake og angre på uttalelser man ser var litt feil…
Jeg kan ikke være mer enig med deg! Det var ganske så godt å levere vesla på skolen i dag og ha en hel dag med bare meg tid i sofaen med fyr i peisen, radio og ingen mas fra noen! Det har vært veldig godt med 18 dager juleferie og vi har kost oss masse, men det er også helt greit med noen dager nå før helgen kommer med avslapping alene og hverdagsting som lekser,vanlig leggetid og voksentid om kvelden ❤
Hverdag – den nye ferien!❤️ Men også for barnet! Vi har fått go’ungen vår tilbake etter at han har fått noen andre barn å bryne seg litt på igjen…