Min lille, vakre kjærlighetsklump! Tenk at du er fire måneder gammel. Det er fire korte, lange måneder siden du endelig kom. Fire måneder der du har vist oss hva tobarnstilværelsen er, hvor mye kjærlighet man kan føle, hvor fint livet kan være. Fy søren som jeg digger deg!

Du har tjukke gode lår og en latter som åpner hjertedøra på vidt gap. Du har et smil som går helt rundt og øyne så store og vakre at de kan smelte gråstein. Du blir så sint at du rister om du ikke får mat fort nok og du hikster av latter når Storebror tøyser eller pappa lager prompelyder. Du elsker å være hjemme og livet er aller best når hele resten av familien er det samme.

Du har blitt så flink til å holde lekene dine. Du prøver å sette deg opp om du får muligheten og du takler til en viss grad å ligge på magen. Vertfall noen sekunder i slengen… Du sutter og biter på hendene dine og du har for alvor oppdaget de rare greiene helt nederst på kroppen. Du er roper høyt og skravler i ett sett, du krever oppmerksomhet – og du får det. Du er sta og bestemt, utrolig blid og ekstremt sosial.

Men aller mest er du den vakreste og mest fantastiske jenta jeg vet om. Du gjør meg mør som smør og varm i hjertet. Du er så fin at jeg må klype meg i armen for å være sikker på at jeg ikke drømmer. At jeg faktisk har født deg. At du er vår for alltid! Du er en gave. En velsignelse! Et mirakel.

Vi er så heldige som har fått deg jenta mi. Så glade for at du valgte oss.

I dag er du fire måneder og livet ditt har akkurat begynt. Vi gleder oss til å gå inn i et nytt år sammen med deg. Sammen med deg og broren din…

Følg meg og familien min på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no