Jeg hører at det knitrer i peisen. Lillesøster ligger og prater med seg selv og soveromsgulvet er iskaldt når jeg setter ned føttene. Det er tredje søndag i advent, og nede venter en dose julemagi på mamma og Lillemann.
Vi går ned trappa, hånd i hånd. Det lukter jul i hele huset; svibler, pepperkaker, vedfyring og den helt spesielle lukten som forteller at det virkelig begynner å nærme seg – det lukter grantre!
Og der står det. I all sin prakt! Med kuler som blinker i skinnet fra lysene. Små engler flyr rundt tretoppen og på små kort står alle julesangene. Og det lyser fra barneøynene!
Og skulle du ha sett; Julenissens hjelpere har til og med spist opp pepperkakene vi satte frem til de i går! De har virkelig vært her!
For hos oss setter vi frem tre og juletrepynt, og så kommer det jammen meg noen og pynter treet vårt mens vi sover! Er det ikke fantastisk? Jeg husker fortsatt hvordan det var å komme inn i stua på julaften og se det store treet i mørket. Hvordan det var kaldt og varmt samtidig. De søvnige rommene som ikke helt hadde våkna ble varmet opp av tente lys, funklende barneøyne og varme forventninger. Det store treet bare stod der. Som ved et trylleslag hadde jula inntatt huset over natta. Fra ingenting da jeg la meg til juleduker på alle bord, røde lys, nisser i hver krok og krik. Det var strømper ved peisen med julehefter og godteri, det var tegnefilmer på TV og vi skulle være med pappa på jobben. Det var skåler med nøtter og clementiner. På frokostbordet hadde det dukket opp all verdens gode saker og duften av røkelse spredte seg i alle rom.
Og i dag fikk jeg se litt av den samme magien i øynene til Lillemann. Et snev av det fantastiske, det aldeles vidunderlige med jula! Jeg fikk se Julenissens verk og barndommens tro gjennom øynene til min snart tre år gamle sønn…
Og jeg kjenner på en takknemlighet så stor at hjertet mitt nesten ikke får plass. Det kiler i magen og jeg klarer ikke slutte å smile. Jeg er så heldig som får oppleve dette. Jeg er så heldig som får leve dette livet som jeg har ønsket meg så lenge. Og nå er det her, og jeg skal jaggu leve det! Med små julehistorier og mengder med fantasi, magi og pepperkaker.
Og når kuldegradene i tillegg legger et tykt lag med kritthvit frost på alt ute, ja da tror nesten jeg litt på Julenissen også…
God søndag!
Følg meg og julemagien på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Nydelig skrevet 🙂
Så herlig beskrevet!! Jeg gleder meg også til min lille Magnus skal oppleve gleden og forventingen med jul, slik jeg husker det fra jeg var liten. Husker fortsatt at jeg snek meg inn på soverommet til mamma og pappa for å snoke i gavene.. Men plutselig på julaftens morgen var alle borte! Og de var ikke under treet!! Selvfølgelig hadde nissen vært og henta dem for å komme tilbake senere på kvelden for å dele dem ut! Og nissemaska vi hadde var så utrolig skummel, tror vi skal investere i en ny til Magnus så unngår vi kanskje de verste traumene 😉