Jeg kan nesten ikke huske hvordan det var! Hvor stor jeg følte meg eller hvor lei jeg var. Hvor mye jeg lengtet eller hvor skrekkslagen jeg var. Jeg kan ikke fatte at det har gått tre måneder. Bare tre.
Det føles som om du alltid har vært her. At livet da vi ventet på deg tilhører en annen! Dagene da alt var så tungt, da jeg lå bundet til en seng eller tvunget ned på sofaen. At de hundre turene på do hver natt er noe jeg har lest et sted. Men det har jeg ikke. De var der, de er bare glemt!
Og det samme er smerten da du kom. Redselen underveis. Kveldene der jeg satt og gråt og tenkte at jeg aldri kom til å få bestemme min egen leggetid igjen. Nettene der jeg satt i mørket med deg på meg. Du med vond hals og tett nese, jeg med vondt langt inn i hjertet.
Dagene har blitt dobbelt så slitsomme, dobbelt så hektiske. Dobbelt så fine og dobbelt så morsomme! Du er bråkete og flørtete, bestemt og tydelig. Du sier fra når du er misfornøyd og har skjønt at du må rope høyt skal du komme noen vei i denne familien…
Du fyller hele hjertet mitt, og litt til, når ansiktet ditt sprekker opp i ett av dine uendelig mange smil. Når pappa kommer hjem eller storebror lener seg over deg. Du hikster av glede når Lillemann danser forran stolen din eller vipper deg så hardt at jeg setter hjertet i halsen. Du utforsker hendene dine med en inderlig konsentrasjon og dæljer til babygymdyrene med en enorm kraft. Du tygger på biteringer, hender og den alltid tilstedeværende gulpekluten som du elsker over alt på denne jord.
Og du ser ut som en engel når du sover…
Det er tre måneder siden du kom. Tre hektiske, sinnsyke, fantastiske og slitsomme uker. Jeg ville ikke vært dem foruten ett sekund, men jaggu er jeg glad vi er over denne første kneika. Nye utfordringer og opplevelser står i kø forran oss, men disse aller første, underlige månedene, er over. Det er både vemodig og deilig.
Men aller mest er de minner om ei lita jente som kom til verden etter et langt og tungt svangerskap. Så ønsket og så etterlengtet. Så vakker og så perfekt. Dagene med deg blir bare finere og finere lille venn… Du er vår lille, store stjerne!
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no