Da jeg ble mamma kom det litt brått på. Fire overraskende uker for tidlig. Fødebagen var ikke pakka, bøker var ikke lest, kontrollfreaken var ikke klar!
I dag er det Verdens PrematureDag. En dag der vi som har opplevd å få livene våre endret for alltid litt for tidlig, setter oss ned og tenker på hva som ble, hva som kunne ha blitt. En dag der vi sender en tanke til alle dere som akkurat nå sitter ved siden av de bittesmå Superheltene deres og ber en bønn, holder pusten, føler dere som fisk på land i en verden full av skremmende lyder, ukjente mennesker, slanger, rør, ledninger og tynne, spede barnestemmer.
For livet på en nyfødtintensivavdeling er så langt fra det man ser for seg når man begynner den lange og spennende reisen mot foreldrerollen. Det lille, varme nøstet ditt ligger ikke inntil deg og lager ørsmå gryntelyder. Hun ligger alene i en kuvøse i en annen etasje. Og han som sparket så hardt i ribbeina dine for noen timer siden stelles av noen andre mens du har blitt statist i ditt eget liv. Utilstrekkeligheten kan føles så overveldende, sikkerhetsnettet er så til de grader fjernet under føttene dine.
Men så er de der, Englene i livet ditt. De som sitter og våker ved din sønns seng hvert minutt av døgnet, både når du er der og når du hviler. De som holder han i hånda når de må hjelpe han å puste. De som er der for han når de må koble på respiratoren. De som får det første smilet om morgenen etter en hel natts uforstyrret søvn. De som ser den fortvilte mammaen, den rådville pappaen, de skrekkslagne besteforeldrene. De fantastiske, omsorgsfulle, hjertevarme sykepleierne.
Så i dag vil jeg hylle dere. Dere som står på hver eneste dag og natt. Dere som leser Anna Karenina ved siden av et fremmed barn og ikke hjemme i egen seng. Dere som krever et ekstra minutt fra overlegen fordi foreldrene trenger det. Dere som veileder i første bleieskiftet så ikke ledningene, men det nyfødte barnet er det den nybakte faren ser. Der er klipper for så mange, sikkerhetsnettet vi mangler. Når vi er på vårt aller mest sårbare, når nervene er så tynnslitte at de så vidt henger sammen, når spørsmålene er så mange fler enn svarene, da er dere der med deres tilstedeværelse, varme og omsorg. Dere er forskjellen på grusomt og uholdbart. Dere er styrken når vi ikke lenger finner den. Dere er verdens dyreste og verdens mest dyrebare barnevakt. Uten dere hadde mammalivet mitt blitt alt for kort, og starten enda bråere enn den ble.
Jeg har fått et barn i verdens tryggeste land å føde i. Det betyr ikke at alt alltid går på skinner, men når alt ser som mørkest ut så treffer du en Engel i Hvitt – ta vare på henne, hun fortjener det.
Har du møtt en Engel i hvitt? Del da vel…
Følg meg på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Jeg blir målløs…. Du skriver så inderlig bra, det treffer rett i mamma hjertet ❤ Vi hadde også hjelp og veiledning fra disse englene i hvitt. Og de reddet livet mitt og ikke minst vesla sitt ❤❤❤
Tusen takk Tonje…
Så vakkert skrevet Janne!
Nå gråter Ønskemamma. ❤️
Så flott skrevet Jeg har selv en gutt som kom i uke 27 820 GR. I dag er han 12 år en kjempe flott gutt
Jeg slutter aldri å bli fasinert – og å være takknemlig!
Nok en gang sitter jeg med tårer i øynene etter å ha lest ett av dine innlegg ❤
Det er så lett å kjenne seg igjen, poden vår ikke var prematur, men hadde andre utfordringer.
Tusen takk til englene i hvitt
Tusen takk for fine ord…
For en rørende tekst som ble lest med en prinsesse på 8 uker sovende på brystet mitt. Ikke prematur født, uke 38+3 – men de fantastiske jordmødrene som var tilstedet både under en graviditet med masse plager og ikke minst som var der under og etter fødsel er noe jeg ofte tenker på, å som jeg skryter av til bekjente flere ganger i uken!
Man må aldri slutte å skryte-det fortjener de så inderlig!
Og gratulerer med prinsessa!
Rørt✨ Kjenner meg igjen. Du skriver så fint. Min sønn var ikke prematur , men født med alvorlig hjertefeil . Og vi var noen måneder på nyfødtintensiv etter fødsel. Det var tøft. Men ord kan ikke beskrive hvor takknemlig vi er for helsepersonell som reddet livet til gutten vår og som passet på han og oss den tiden.
Ååå-så godt å høre at alt gikk bra! Det er så vanvittig hva de får til, og hva disse babyene våre tåler og takler!