Jeg hater å kle meg ut. Eller, jeg hater det ikke, jeg bare syns det er litt tøysete. Mest fordi jeg aldri finner på noe å kle meg ut som. Og litt fordi jeg alltid hadde veldig hjemmelagde og litt halvgode kostymer da jeg var liten. Bortsett fra det året bestevenninna mi og jeg var lokomotiv. Den fiksa vi med bravur!

Jeg hadde vel håpet at vi skulle klare å snike oss unna toåringens oppdagelse av Halloween i år også. At det skulle gå enda et år før han forstod konseptet med å gå rundt og tigge godteri av alle naboene. Dessverre gikk ikke det… Det ble dugnad og Halloween i skjønn forening, og jeg måtte pent infinne meg med å takke ja til både Halloween-fest og «Trick or Treat»-runde i mørket. Hver eneste celle i kroppen stritta i mot da jeg kjøpte godteribøtte til sønnen min på formiddagen, og jeg gremmet meg da jeg kjøpte godteri til alle de pøblete fremmede som kom til å ringe på døra mi. Det eneste lyspunktet var at Bikkja var bortlånt så vi slapp Ragnarock ved hver eneste «Knask eller Knep»!

Her om dagen leste jeg ei jentes uttalelse om at det var så flaut å stå og synge når man gikk julebukk, så derfor var det mye bedre med Halloween… Kødder du med meg? Syns du virkelig at det er mer stuerent å gå og tigge enn det er å bli premiert for å underholde et litt overraska publikum? Er det virkelig sånn at du ikke skjemmes litt en gang, der du står og stotrer den helt ubrukelige frasen «Knask eller Knep» med så lite livsvilje i stemmen at jeg nesten tar livet mitt der jeg står i døråpninga! Når den hvite liksminken ikke klarer å skjule kvisene dine og stemmeleiet til kompisen din har blitt så lavt at jeg umiddelbart tenker i retning av bassrekka i et mannskor, så syns du fortsatt at dette er mer innafor enn å stå og synge et vers av en julesang du nesten kan?

Nei, ærlig talt; jeg syns det er helt på sin plass å ofre litt verdighet for en clementin eller en Twist. At jeg skal måtte kjøpe inn en masse godteri for å unngå at nabolagets mer pøblete slamper kaster egg på inngangsdøra mi – ja se det finner jeg faktisk svært tungt å svelge.

Men så stod jeg plutselig der da. På den andre siden. Mens en liten elefant holdt meg i den ene hånda og bøtta si i den andre, og ropte «Knass eller Kne» på høyeste volum og stod pent og venta med å gå bort til godteribollen til de litt eldre var ferdige. Jeg så de strålende øynene som lyste mot meg i kveldsmørke og delte iveren over det ene tente gresskaret finere enn det andre. Jeg skjønte at dette gjør vi for dere, for barna, og så lot jeg meg selv synes at det tross alt var ganske gøy og slettes ikke så værst hyggelig…

Så nå hater jeg ikke Halloween. Jeg elsker det ikke heller, men jeg syns det er litt hyggelig!

Men han lange med kvisene som var så høy at han raget over vinduskarmen vår og litt til, ja han tenker jeg at bør bli hjemme til neste år. Han får vertfall ikke noe godteri av meg med mindre han synger et vers av en sang han ikke helt kan!

Følg meg i hverdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no