…skrev hun til meg – og jeg kunne ikke annet enn å si meg helt enig. Åtte uker etter at Lillesøster endelig kom kunne jeg se meg tilbake og si det jeg har venta på så lenge; ja – det var verdt det.
Hver eneste runde med nesespray, hvert nålestikk – hver eneste gynekologiske undersøkelse. Jeg har telt folikler og sjekket slimhinnevegger. Jeg har tatt ut egg og satt inn embryoer. Vi har brukt tusenvis av kroner på medisiner og hormoner og jeg har reist frem og tilbake til Rikshospitalet så mange ganger at jeg ikke har noen som helst oversikt.
Jeg har vært så dårlig at omgangssyke i fire måneder er det beste jeg kan samenligne det med. Ja, faktisk var det sånn at da jeg etter fire måneder med svangerskapskvalme, og to dagers pause, fikk nettopp omgangssyke, ja da skjønte jeg faktisk hvor ille jeg hadde hatt det!
Jeg har hatt bæreforbud, turforbud og reiseforbud. Jeg har ikke sovet, ikke klart å holde meg våken. Jeg har ligget på sofaen og jeg har bare vært hjemme… Men den største kampen kjempet vi sammen. Kampen for å holde humøret oppe gjennom all prøvingen. Kampen vi har kjempet for å få familien vår.
Og nå har vi den her. De to fantastiske miraklene våre som gir oss så mye hodebry og så mye glede. Den lille gutten som plutselig har blitt så stor. Han som krever å ha Lillesøster hos seg så ofte som mulig og som slettes ikke er villig til å låne henne bort til alle som tøyser og spør om de skal ta henne med seg. Og den lille fine frøkna som lyser opp i et stort smil når Storebror kommer løpende. Hun som snur seg mot den stolte gutten når han ler så høyt at kjøkkenet rister. De to er våre. For alltid!
Noen ganger tar jeg meg i å ikke helt skjønne at jeg har to barn. At jeg er i mål. At den koppen det står Mamma på faktisk er min. Noen ganger må jeg trekke pusten litt ekstra ned i magen og holde meg fast i bordkanten. Noen ganger blir jeg så stolt og så glad at jeg blir litt svimmel.
Noen ganger må jeg minne meg på at vi er i mål; and it is so worth it all!
Hun som skrev til meg skriver om sin kamp for å komme i mål på bloggen Ønskemamma – og hun ønsker alene…
Følg meg i hverdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
So worth it all, fineste Janne. Hvert eneste sprøytestikk, hver eneste tusenlapp, hver eneste bekymring. Nå er dere sammen, for resten av livet. ❤️
Så får jeg bare håpe at «so worth it all» også vil gjelde for meg, her jeg står alene midt i det femte forsøket, etter mer enn hundre tusen kroner brukt, fire forsøk, to graviditeter og tap at tre små spirer gjennom verdens ensomste aborter. Enn så lenge er det ikke worth it all, men det – det kan ikke Ønskemamma grave seg ned i. Ikke enda…..
Det vil bli det!
Det MÅ bli det!!!
Åhh så nydelig Janne – endelig er dere alle 4 skikkelig i mål!
Nyt dagene og nettene slik de er, de forandrer seg hele tiden og tiden går faktisk veldig fort….God høstklemmer til dere fra Doula Marina
Tusen takk Marina! Vi har det veldig fint i høsten…