I dag opplever mange gravide at det ikke er et jordmortilbud i kommunen de bor i. Det finnes kanskje ikke timer, flere jordmødre deler på en stilling og all form for kontinuitet glimrer med sitt fravær. Derfor går mange kvinner utelukkende til sin fastlege når de er gravide, og flere tar til orde for at det er godt nok. Jeg er sterkt uenig!

Da jeg gikk gravid med Lillemann gikk jeg kun til jordmor helt mot slutten av svangerskapet. I Bærum er det tilgjengelig jordmor på kun tre av kommunens ni helsestasjoner. Man vil derfor med stor sansynlighet ikke gå til svangerskapskontroll der man senere kommer med babyen sin. Dette i seg selv er ikke et problem, men jeg tror flere hadde benyttet seg av kommunens tilbud til gravide om man ble ønsket velkommen til den helsestasjonen man sokner til også under svangerskapet. I stedet tror jeg mange bare velger det bort. Jeg tror det svekker omsorgsnivået for den gravide.

For fastlegen har ikke mye tid. Det settes av 15 minutter til hver pasient og etter at blodtrykket er tatt, vekten kontrollert og livmorens vekst målt – ja så har så og si hele det tilmålte kvarteret gått. Og der jordmora di har tid til å høre hvordan du har det og hva du tenker om fødselen, ja så har legen så vidt mulighet til å høre etter når du sier hvor du helst vil føde…

Nå skal jeg ikke være urettferdig, for jeg har en helt fantastisk fastlege som lar klokka gå og ser hele meg, men da jeg ble gravid igjen nå – ja da var behovet for å bli sett enormt! Jeg var livredd for å miste henne, livredd for å føde og følte meg som verdens mest elendige kvinne som var totalt utslitt og ikke strakk til noe som helst sted som gravid. Allerede i uke ni satt jeg for første gang sammen med Jordmora mi. I en hel time. Vi snakket om alt. Om Lillemann, prøverør, blødningen jeg hadde hatt, angsten jeg følte. Vi snakket om sykehusvalg, om ukene fremover, om mulighetene og farene.

Og Jordmora mi lyttet. Hun felte en tåre for meg og lo høyt av meg. Hun satte ned foten når jeg gravde meg for dypt ned og svarte på sms nesten døgnet rundt. Jordmora mi ble min Google, mitt oppslagsverk. Men i motsetning til en søkemotor, så kjente hun meg. Hun visste hva jeg hadde opplevd og hva jeg var redd for. Hun visste hva som kunne skje, og hva som ikke måtte skje – og hun var forberedt på å ta det som måtte komme; sammen med meg. Jordmora mi var omsorgen i ordet svangerskapsomsorg. Hun ble min trygghet og min livbøye.

I dag vet jeg mye mer om hva jeg tror er viktig for gravide kvinner. Jeg tror langt flere hadde gått inn i fødsel med langt større selvtillitt og trygghet om de hadde hatt Jordmora mi. Eller en annen jordmor. For det er ikke så mye som skal til for å gjøre svangerskapsomsorgen litt mer effektiv og dermed kanskje forhindre den stadige økningen i antall planlagte keisersnitt. Kanskje kan man få flere kvinner til å stå lenger i jobb og være tryggere på seg selv under graviditeten. Kanskje kan vi gjøre livet som gravid enda bedre enn det allerede er…

Jeg har ikke svaret på hva vi faktisk kan oppnå ved enda bedre jordmoroppfølging i kommunenorge, men jeg vet hva Jordmora mi gjorde for meg. Hun var den som skjønte hva som foregikk i hele meg, og hun tok seg tid til å se det og ikke overse det. For meg, som brukte et helt svangerskap på å overtale meg selv til å leve etter mantraet «du er ikke syk, du er gravid» for tre år siden, så fikk jeg svangerskapet mitt tilbake. Jeg fikk oppleve å være relativt lykkelig gravid i et risiskosvangerskap. Og det, det er en egenskap du skal lete lenge etter. Jeg hadde begynt letingen på et jordmorkontor om jeg var deg…

Bor du i Oslo, Drammen, Asker eller Bærum (eller omegn selvsagt) og kunne tenke deg å snakke med Jordmora mi? Da kan du sjekke ut Jormorteamets nye nettside! (dette er ikke et sponset innlegg, kun en oppriktig anbefaling fra min side…)

Følg meg i hverdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no