Jeg har så mange gode råd! Jeg vet jo alt, ser alle feilene, følger med i øyekroken. Det finnes alltid en bedre måte å gjøre ting på enn hans, nemlig min…
Jeg er et skikkelig ræva menneske noen ganger. Jeg vet ikke en gang om det er bevisst eller ubevisst, men jeg holder jo ikke kjeft! Jeg kommer med små kommentarer, ett sukk her og en himling med øynene der. Ørsmå tegn på at han er helt dum, helt ubrukelig. Stressnivået øker i samme takt som gråten og hverken far eller datter nyter kvelden. Og jeg – jeg trekker på skuldrene og går videre. Hadde han bare gjort som jeg sa!
Men mine råd blir ikke oppfattet som råd. Og kanskje er de det heller ikke. Kanskje er det akkurat som han føler; kritikk. Ikke veiledning, ikke noe kostruktivt, bare rein, skjær kritikk. Det er vertfall det han hører. Det er det som gjør at skuldrene stiger mot ørenivå, anspentheten prikker utover i armene – og barnet gråter høyere. Og jeg lærer aldri.
For jeg ser bare min lange dag med et barn på armen. Jeg ser bare mine få minutter alene i løpet av et døgn. Mine nøye tilmålte sekunder på do og avbrutte timer i drømmeland. Jeg ser ikke hans lange arbeidsdag, hans følelse av å mislykkes, hans ønske om å strekke til. For i mine øyne burde han jo forstå at jeg trenger at han tar babyen ut av min favn og ber meg gå opp og ta en lang dusj! At han sender meg ut på en tur alene i høstmørket eller ber meg bare rett og slett om å gå og legge meg. Men det skjer ikke – ikke så lenge jeg tviholder på datteren vår mens rompehullmunnen min forteller han at han ikke må gjøre det sånn og at han må forstå at hun er trøtt og ikke sulten! Eller omvendt!
For jeg er her hver dag, hele tiden. Jeg har hormoner i kroppen som gjør meg mer tålmodig, mer klar for barnegråten. Jeg kan slenge ut en pupp eller gå rundt i en time og rugge, for det forteller ett eller annet i hjernen min at jeg må gjøre. Og jeg kan tenke ting så mye jeg vil, men fødselen av barn nummer to har ikke gjort mannen min til tankeleser! Like lite som fødsel av barn nummer en gjorde det…
Så til helgen skal jeg snu på det. Jeg skal si hva jeg trenger, be om at han tar ansvaret. Kanskje bare ta med meg bikkja og gå en tur. Eller be han om å ta med seg begge en times tid. Dusje til det ikke er mer varmt vann igjen. Farge det gråsprengte håret og la ansiktet få seg litt ekstra pleie. Kanskje jeg skal kline litt med han når han minst aner det og fortelle ham hvor viktig han er for meg. Si at jeg trenger hjelp til å bli flinkere til å la han gjøre ting på sin måte, og at jeg trenger hjelp til å ta vare på meg selv midt oppe i de hektiske spedbarnsdagene.
Jeg tror jeg døper denne helgen til «Ta vare på kjærsten-helgen» – jeg håper det gjør mandagen litt hyggeligere…
Hva gjør du for å stelle pent med deg selv i hverdagen? Og er du flink til å la mannen slippe til?
Følg meg i hverdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Kjenner meg veldig igjen her!! Jeg er ikke flink til å la mannen slippe til… For han gjør jo ikke ting «riktig» og da må jeg jo steppe inn….. Samtidig tenker jeg at i stedet for at jeg skal måtte spørre om å få sove eller gå en tur, så vil jeg at han skal insistere på at jeg gjør det… Skjer ikke her heller det…! Vi må kanskje gå litt i oss selv vi og! :))
Det er nettopp det; vi må fortelle hva vi trenger og ikke bare håpe at de forstår…
God helg til deg og dine Cathrine!
Er åleine med mine 2 små barn i flere uker av gangen.. Har en mann som jobber på sjøen og må ofte reise ut ekstra i friperiodene pga. jobben han har… Det er ekstremt slitsomt til tider.. Når han er hjemme har han en 7-15 jobb i perioder når han trengs der. Og jeg jobber i 80 prosent stilling… Stå på det blir en vane alt;) og ting blir lettere etterkvart:)
Du er en ekte hverdagshelt!!!
Håper du får masse hjelp når han er hjemme-og en riktig god helg!!!
Veldig bra skrevet, Janne!! Kjente meg igjen men har blitt mye mer bevist og prøver å svelge litt selv om det egentlig ikke er noe å svelge for han gjør jo ting bare på sin måte og det blir minst like bra!! Øvelse gjør til mester sier jeg til meg selv hverdag…. Hihi. Vi kvinner er noen rare dyr noen ganger :))
Ha en finfin helg med dine tre!
Og jeg var så flink til å holde meg unna og ikke tråkke på tær før Lillesøster kom, men nå har det altså skjært seg fullstendig!!!
Her nyter vi helgen med en på utlån og ei som stortrives som enebarn for noen dager…
Hmmm, ja det er ikke alltid like lett….. Glede-gruer meg til vi får Nr to innen tre uker og er litt spent på hvordan jeg kommer til å behandle mannen med to små i hus…….
Kos dere og nyt de fine øyeblikk med lillesøster :))