Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg vet ikke hvor vi går. Jeg vet bare at forelskelsen er altoppslukende og dagene tilbringes i en boble jeg aldri har vært i. Jeg er nybakt mamma til et helt friskt barn. Jeg føler meg som den heldigste kvinnen i hele verden. Jeg er så takknemlig…
Ventetiden har vært lang, veien så kronglete. Redselen har vært helt lammende. Det har stått så mange hindere i veien, så mange bekymrede blikk. Alvorlige stemmer har fortalt om den ene risikoen etter den andre, og jeg har levd alene, og sammen med datteren min, i en kropp som har kjempet både for og mot.
Jeg har hatt en kvalme som aldri ville forsvinne, kynnere som alltid kom. Jeg fikk ikke løfte eller går turer, jeg orket ikke middag og taklet ikke livet. Jeg strakk ikke til noen steder og følte meg ikke god nok for noen. Jeg ville flytte inn hos legen eller jordmora mi, og jeg har kjempet en hard kamp mot Google og mammaforum. Jeg har visst for mye, men alt for lite. Jeg har ikke turt å glede meg, ikke turt å elske. Men det gjør ikke noe. Ikke nå. For nå elsker jeg. Nå elsker jeg hele den fine familien min, betingelsesløst og uhemmet. Med hele meg og alt jeg er!
Prinsessa har vist meg en vei jeg aldri før har gått. En vei, der jeg har sittet med en vond erfaring, men alikevel har blitt tvunget til å gå de neste meterne – enda så skumle de er. Jeg har fryktet alt som kunne skje, alt jeg har opplevd før. Og jeg har fryktet alt som venter rundt neste sving, uansett hvor forberedt jeg har forsøkt å være. Nå får jeg leve i drømmen min. En drøm jeg ikke helt har turt å drømme. Drømmen om et helt normalt barselkaos. Og denne drømmen er akkurat så fin som jeg hadde håpet.
Jeg elsker de såre brystvortene, de søvnløse nettene, den lille usikkerheten som lurer i bakgrunnen. Jeg elsker å være hjemme med mann og barn og fyr i peisen i høststormen. At hverdagen er preget av prøving og feiling, bleieskift og evigelange ammerunder. Jeg elsker at det er vi, og ikke en sykepleier, som vet hvor mye vårt lille nurk har sovet i natt. Jeg elsker at det ikke finnes en døgnjournal, en medisinoversikt eller en overlege i mils omkrets. Jeg elsker min helt friske, fine datter og min helt friske, fine familie.
Nå er redselen borte. Nå er hverdagen her. Jeg håper jeg aldri mer må sette mine ben på Rikshospitalet, men jeg er evig takknemlig for alt de har gjort og gitt oss… Og den takknemligheten tror jeg aldri blir borte.
Følg meg i den nye herdagen på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Hei du.
Jeg er så inderlig glad på dine vegne Janne. Og vil bare takke deg for å ha fått lov å stå på sidelinja og heie via bloggen her. Nyt barselbobla, nyt øyeblikkene. Jeg skal ikke be deg nyte såre brystvorter for det gjør inn i helvete vondt, og jeg synes heller ikke sprutgulp i øyet og oppvåkning to ganger i timen er noe man direkte kan be folk om å nyte, men ha gode dager med den lille, og ikke minst med den store. Og husk på den aller største av og til 🙂 Klem fra meg.
Tusen, tusen takk for massiv heiing og gode ord! Vi nyter så vanvittig nå…
Og en ting til. Spam instagram og snap.. Tar så mye mindre tid enn blogg disse første verdifulle ukene… 🙂
Point taken!
Du er så flink til å sette ord på dine vakre følelser selv om livet ikke alltid har smilt til deg!! Unner deg VIRKELIG den fine tiden og sååååååå velfortjent at du får leve ut den drømmen du ikke har turt å drømme (er der selv og vet hvor kjipt det føles)….. Heier på dere :)))
Tusen takk Nora-snart lever du i drømmen selv!!!❤️
Kom over bloggen din for en tid tilbake, og har nå lest meg gjennom hele. Du skriver utrolig bra!!! Det er godt å høre at alt er gått bra og at dere endelig er i «mål». Lykke til med barseltiden og den lille.
Tusen takk Marte; for både lykkeønskninger og gode ord om bloggen! Håper du blir med meg videre også…
NYT,NYT,NYT,NYT alt den rosa barsel skyen bringer med seg , det er dere så inderlig vel fortjent ❤ Jeg takker for at.jeg har fått lov å følge dere på denne reisen og jeg håper jeg får være med inn i lillesøsters liv,storebrors erobringer og dere som foreldre ‘s opplevelse som 2 barns foreldre ❤ Ta vare på dere selv og steng døra for barselbesøk om du ønsker det,disse aller første ukene vil aldri kunne bli erstattet Klem til deg og den fine gjengen din fra en mamma i Akershus
Ååå-tusen takk for fine ord og klok oppfordring! Siden vi dro hjem allerede samme dag, så føler vi det er helt greit å holde litt igjen på besøkene… Er jo virkelig en stor jobb å komme inn i amming og bleier og gulpekluter og våkenetter igjen! Og det siste har vi strengt tatt aldri opplevd før…