Jeg ligger i en døs på sofaen. Ingeniøren snakker med noen på telefonen. Eller kanskje er det noen av naboene. «Neida, det har ikke skjedd noe enda… Hun ligger vel og sover tror jeg… Ja, hun er jo ganske lei nå…» Og jeg får lyst til å rope!

For jeg er da for faen ikke lei. Ikke sånn som man blir av å spise det samme til middag hver dag eller som man blir av å rydde etter andre. Neida, sånn helt vanlig lei var jeg over for lenge siden! Nå er jeg skikkelig høygravidlei! La meg beskrive det for deg…

Når man er superhøygravid måler man kanskje en meter og ti centimeter rundt magen. Selv om man har gått sånn i relativt lang tid, så fortsetter man faktisk å skrubbe seg opp på hjørnet av kjøleskapsdøra og med overraskelse i sinnet innse at man ikke kan knyte skolisser og puste samtidig. Ikke et eneste klesplagg, bortsett fra telt, passer, og føttene er så hovne at de disser når jeg går barbeint!!! Og det må jeg stort sett gjøre, for ingen sko passer eller lar seg ta på da det semomentet minner mer om en avansert yogatime enn et hverdagslig gjøremål.

Allerede før jeg har jeg født har hemoroidene tatt over kontrollen der bak og jeg vurderer å etterlyse en slags dobbeltprosedyre når jeg først ligger med blottet underliv på et sykehus. Noe sier meg at det ikke er et tilbud på føden, men det burde vært. Snakk om effektivisering av helsevesenet! Uansett ser jeg utrolig frem til å ikke måtte bæsje 19 ganger hver dag. Vi har brukt opp minst en enorm pakke toalettpapir i uka – hver uke – flere uker på rad. Hvor er de fotballagene som selger toalettpapirfjell når du trenger dem?

Jeg er konstant sulten, men ikke en eneste ting frister. Eventuelt frister det fryktelig akutt, og da er det stort sett noe vi på ingen måte har… Eller kan skaffe akkurat da. Jeg er altså matlei, men får lyst på bløtkake kl 23.00 eller potetstappe kl 07.00. Foreløpig lar jeg lystene passere i stillhet…

Jeg sover på håndkle fordi jeg svetter sånn om natta, jeg våkner med så halsbrann at jeg nesten må gråte, jeg evner ikke åpne flasker eller aller minst juicekartonger selv, om jeg har gått en tur, da fingrene kler seg ut som sossisser. Dog er jeg generelt tørst, noe som resulterer i 32 toalettbesøk hver dag. I tillegg til de 19 jeg allerede har beskrevet.

Jeg er ikke lei. Jeg er høygravid og har inntatt en form for apati. Misforstå meg nå endelig rett! Jeg koser med magen og vet at det er siste gang jeg kan være fornøyd med en slik livvidde. Samtidig har altså resten av kroppen gått inn i en saktegående nedjustering hva funksjoner angår, og flere er helt eller delvis ubrukelige. Huden er bare rar, puppene renner konstant og jeg veksler mellom dypt tungsinn og overtrøtte latteranfall døgnet igjennom.

Så nei, min kjære Ingeniør – jeg er ikke lei. Jeg er høygravid. Og du kommer aldri til å forstå betydningen av ordet lei før du har vært her jeg er nå…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

Syns du bloggen min er fin, morsom, provoserende, spennende eller bare rett og slett leseverdig? Hvorfor ikke nominere den til Årets Nykommer eller Årets Gullpenn i Vixen Blogg Awards?