Det beste dere gjør nå, er å dra hjem, ta en dusj og prøv å få litt søvn. Nå trenger dere hvile…
De bevingede ord ble sagt i gangen på Føden på søndag. Tirsdag var sammentrekningene enda hardere og jordmor så på meg med sine strålende øyne. Nå skjer det! Snart er Lillesøster her! Vel, Lillesøster ser ikke ut til å være helt enig, hun har nå vertfall valgt å bli litt til…
Det føles som om noen har trykket på den store stoppknappen. At alt bare står på stedet hvil. Jeg har våknet hver dag til rier og vondter, og så har det bare gitt seg. Jordmor har vært innom og kjent og tøyd litt, og jeg er moden og har åpning – men ingenting skjer… Nada! Null action! Ingeniøren har jobbet korterer dager eller fra kjøkkenbordet, den vordende storebroren har sovet hos Mormor og Bestefar, og jeg har hvilt. Og ventet…
Jeg sitter som i limbo mellom to verdener – og bare ser på at alle andre lever videre. Jeg ser de to tomme barnesengene og hører på verdens mest øredøvende stillhet. Jeg vet at jeg bare burde nyte det før stormen setter alle kluter til, men det eneste jeg gjør, er å kjenne etter. Føle på de små sammentrekningene, de forsiktige stikkene, og de voldsomme romsteringene og sparkene til Lillesøster.
I dag begynner nok en helg. En helg ingen trodde jeg skulle gå inn i som gravid. Siden søndag har vi vært på tå hev. Siden søndag har jeg sittet og ropt ulv, ulv til de som har villet høre på. Vel, nå gidder jeg ikke det mer. Jeg vet at hun kommer når hun kommer, så i mellomtiden har jeg en sønn jeg savner som tusan og et par barnebursdager jeg skal rekke… På tide å melde seg på livet igjen – kanskje jeg klarer å lure henne ut med litt flasketuten-peker-på og danselek!
Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no
Syns du bloggen min er fin, morsom, provoserende, spennende eller bare rett og slett leseverdig? Hvorfor ikke nominere den til Årets Nykommer eller Årets Gullpenn i Vixen Blogg Awards?