Lillemann sov. Radioen surra lavt i bakgrunnen. Bikkja og Ingeniøren var ute i sommerkvelden. Jeg satt i gyngestolen og kjente etter. Prøvde å tenke. Var det ikke litt vel rolig der inne i kveld? I magehuset? Hos turnfrøkna vår? Hadde jeg egentlig kjent henne noe særlig i løpet av dagen? Det ble vondt å puste…

Det er en hårfin grense mellom himmel og helvete. Det skal så lite til for å bikke over på feil side. Jeg hadde ligget en hel dag på sofaen, stuptrøtt og tung. Så høygravid som jeg aldri trodde jeg skulle bli! Så sliten som jeg ikke visste at man kunne være… Og nå satt jeg der og prøvde å huske. Hadde jeg kjent de vanlige krumspringene? De hoppende følelsene? De beinharde sparkene? Jeg spiste litt lefse. Drakk et glass iskald Farris. Helt stille. For stille.

Jeg dytta på magen, prøvde å sette meg anerledes. Jeg venta. Begynte på en lang sms til jordmor. Kjente at jeg begynte å bli helt nummen i kroppen. Klokka var over ni på kvelden og rundt omkring oss gjorde folk seg klare for den første, virkelige hverdagen. Jeg tok et glass cola. Og alt var helt stille. Alt for stille.

Ingeniøren ba meg ringe Føden og jordmor ba oss komme. For en sjekk. Det var mørkt ute og en føhnvind blåste gjennom bladene i den stille kvelden. Vi holdt hverandre i hendene og kjørte gjennom mørket. Jeg var kvalm. Og stille.

Men så hørte vi det, på det lille rommet i den stille gangen; den fineste lille trommelyden i hele verden. Den fylte hele kroppen min og hele meg. En jevn, fin lyd fylt av så mye håp og glede. Og som ved et trylleslag kom sparkene og bevegelsene. Ikke like sterke som de har pleid å være, men de var der. Jeg kjente henne. Turnern min var på plass igjen.

Litt nattmat og en dusj senere krøp jeg opp i senga ved siden av Ingeniøren. I mørket tok han hånda mi. Snart er hun her. Snart er vi fire. Og i den stille natta lå vi sånn og smilte for oss selv og hverandre. Og Lillesøster i magen sovnet sammen med oss, akkurat passe stille…

Følg meg videre på Facebook og Instagram – og på Snapchat heter jeg jannorama.no

Syns du bloggen min er fin, morsom, provoserende, spennende eller bare rett og slett leseverdig? Hvorfor ikke nominere den til Årets Nykommer eller Årets Gullpenn i Vixen Blogg Awards?